Det mystiske Astrup-portrettet

Når utstillingen «Nikolai Astrup – Ut av skyggen» åpner fredag, får publikum se et hittil ganske ukjent portrett av Astrup – omgitt av giftige revebjeller og med et tankefullt uttrykk. Det er «noget af St. Hans-nætternes mystik over det», ifølge Astrup selv.

Kurator Kesia Eidesen, som jobber ved Nikolai Astrup forskningssenter for kunst og landskap ved KODE, forteller historien om det mystiske portrettet. 

Hvem har malt dette portrettet og når?

– Portrettet er malt av Moritz Kaland (1869–1947). Han var bergenser, maler, tegnelærer og bestyrer av Bergen Billedgalleri, nå KODE, og venn av Nikolai Astrup. Det ble gjort mange viktige kjøp til samlingen i Kalands tid, deriblant Picasso, Braque og unge Per Krohg.

Mange av Kalands egne bilder gikk tapt i bybrannen i 1916, men han er kjent som en god portrettør. Kalands portrett av Astrup er malt i 1914.

Hvordan «fant» du det og hva er historien bak?

– Jeg kom over maleriet da jeg fikk en forespørsel av en dame som hadde en reproduksjon av dette maleriet, og lurte på hvem som var kunstneren bak. Jeg fant ut at maleriet befant seg i samlingen etter Bergen Billedgalleri. Maleriet ble kjøpt inn til samlingen i 1928.

Hvorfor vil du ha med dette bildet i den nye Astrup-utstillingen?

– Jeg synes fremstillingen av Astrup passer godt til utstillingstematikken. «Ut av skyggen» spiller på Astrups interesse for nattens mystikk og skiftende stemninger fra natt til dag. 

Sammenliknet med et annet Astrup-portrett i utstillingen, for eksempel det hvor Bernhard Folkestad fremstiller Astrup i et flott kostyme, viser Kalands portrett den Astrup som vi kjenner igjen fra fotografiene. Her ser vi ham i profil og i den ganske typiske habitten med frakk og hatt.

– Dessuten har ikke maleriet vært vist siden 1991, da det ble lånt ut til en portrett-utstilling, men ellers er bildet først og fremst oppbevart i magasinet her på KODE. Det er ekstra kjekt å fremheve verk i samlingen som publikum kanskje ikke har sett før.

Hvordan vil du beskrive bildet?

– Det er et litt mørkt og mystisk bilde. Astrup befinner seg i et skogsinteriør, og jeg synes kroppsspråket – den lute ryggen, hendene i lommene – gir kunstneren et tankefullt uttrykk.

Ifølge Eidesen likte Astrup dette portrettet godt: – I et brev skriver han at Kaland var på besøk og at han «malte et meget godt billede af mig – der var noget af St. Hans-nætternes mystik over det». Brevet, datert i 1914, tyder på at bildet ble malt hos Astrup på Sandalstrand eller i nærheten.

Kuratoren tror hovedpersonen har stått  for litt av «regien» i bildet:

– Det er interessant at revebjellene dukker opp her. Vi kjenner denne vakre, men ville og giftige planten, fra flere av Astrups malerier. I «Revebjeller» (1920) er den toneangivende i det eventyrlignende og magiske skogsinteriøret.

Deler du Astrups fascinasjon for revebjeller?

– Ja, jeg synes det er rart når vakre planter er dødelig giftige. Det samme gjelder insekter og ormer, som kan være både flotte og frastøtende samtidig. Kanskje spiller revebjellene her på barndommens dragninger mot slike mystiske fenomener i naturen, sier Eidesen. 

Les mer om utstillingen «Nikolai Astrup – Ut av skyggen» her

Publisert i 2017