Halvdagsseminar: "Problemet" Thaulow
Hvorfor har Frits Thaulow vært et «problem» i norsk kunsthistorie – og er det på tide å tenke nytt om ham?
Frits Thaulow, Den første snøen, 1890, olje på lerret. Kode, Bergen. Innkjøpt med støtte fra H.Westfal-Larsen og Hustru Anna Westfal-Larsens fond (2026)
I forbindelse med utstillingen «Frits Thaulow» arrangerer Kode et halvdagsseminar, som setter søkelys på ulike aspekter ved Thaulows liv og virke. Arrangementet passer for alle som er interessert i norsk kunst og kultur på slutten av 1800-tallet.
Thaulow har vært et «problem» for norske kunsthistorikere. Det har ikke vært helt opplagt hvilken plass han skal ha i den nasjonale fortellingen.
Før Thaulow ble en «stjerne» på den parisiske kunstscenen i 1890-årene, var han riktignok godt integrert i norsk kunstliv. Han var for eksempel med på å etablere Høstutstillingen i 1882, og han ble tidlig sett på som en av Norges første modernister med sitt friske friluftsmaleri.
Etter at Thaulow ble etablert i Frankrike i 1892 ble han del av det franske art nouveau-miljøet. Dette ble sett på som uheldig av norske kritikere i en tid da man dyrket en nasjonal estetikk basert på norsk folkekunst. Thaulow var for påvirket av fransk rokokko, mente kritikerne hjemme i Norge. Thaulow malte for mye, repeterte seg selv for ofte og solgte for godt.
Dessuten var han altfor glad og bekymringsløs til moderne kunstner å være. Det er lite angst å spore i Thaulows kunst. Jens Thiis mente i sin Norske malere og billedhuggere (1904) at Thaulow var en «koloristisk lækkermund».
I dette seminaret skal vi forsøke å re-etablere Thaulow som den nyskapende og interessante maleren han var.
Billetter kommer.