Hopp til innholdet

Urfolkshistorier

Stor internasjonal gruppeutstilling

Et maleri i sterke farger som viser flere mennesker som går i en rekke over ryggen på en stor krokodille.

Acelino Tuin Huni Kuin, Movimento dos Artistas Huni Kuin (MAHKU), «Kapenawë pukeni», 2022. MASP. Foto: Daniel Cabriel/MASP Opphavsrett: © Acelino Tuin Huni Kuin

Når

Hvor Stenersen

Kode presenterer Urfolkshistorier – en omfattende internasjonal gruppeutstilling produsert i samarbeid med kunstmuseet MASP i São Paulo.

Utstillingen presenterer over 170 kunstnere fra syv geografiske regioner gjennom samtidskunst, eldre kunst og visuell kultur.

– Dette er en sjelden begivenhet i verdenssammenheng, og kanskje den største gruppeutstillingen av urfolkskunst i Europa. Urfolkskunst blir stadig mer aktuelt internasjonalt, og representerer en viktig motstemme – disse kunstnerne har noe å melde, sier Irene Snarby, kurator for avdelingen med kunst fra Sápmi.

Urfolkshistorier presenterer ulike beretninger om urfolks opplevelser fra Sør-Amerika, Nord-Amerika, Oseania og Norden, gjennom kunst og visuell kultur. Utstillingen er kuratert av kunstnere og forskere som enten selv er medlem av en urbefolkning eller har urfolkopphav.

I Bergen vil utstillingen vises i hele Stenersen, hvor publikum vil møte rundt 285 verk skapt av over 170 kunstnere. Verkene dekker et bredt spekter av medier, typologier, opprinnelser og tidsperioder fra før den europeiske koloniseringen og frem til i dag.

Utstillingen er organisert i samarbeid med et av Latin-Amerikas fremste kunstmuseer, Museu de Arte de São Paulo Assis Chateaubriand (MASP) i Brasil, hvor den åpnet først i oktober 2023. Bergen er siste og eneste andre visningssted av utstillingen.

This vast and varied show celebrating the work of indigenous artists from North and South America, Oceania, and the Nordic region is a joy.

Veronica Simpson, Studio International

Utfordrer «historie»-begrepet

Til tross for det brede internasjonale omfanget og den omfattende tidsperioden denne utstillingen dekker, har ikke prosjektet som mål å vise en fullstendig oversikt eller gi et komplett bilde – snarere tvert imot.

I den forbindelse er det viktig å reflektere over betydningen av ordet «histórias» på portugisisk, som skiller seg fra hvordan «histories» brukes på engelsk.

Begrepet «histórias» omfatter både fiksjon og fagprosa, historiske så vel som personlige beretninger av både offentlig og privat karakter, på både mikro- og makronivå.

På norsk har begrepet «historier» en lignende dobbeltbetydning og kan bety både en tolkning av fortiden og en personlig fortelling.

Disse begrepene har dermed en mer polyfonisk, reflekterende, åpen, ufullstendig, prosessuell og fragmentert valør enn den tradisjonelle betydningen av historie.

Ein sensasjon

Renate Rivedal, Bergens Tidende

Hva vises i utstillingen

«Urfolkshistorier» består av åtte deler: Syv viet til de ulike regionene i Sør-Amerika, Nord-Amerika, Oseania og Norden, og én tematisk del viet til urfolksaktivisme rundt om i verden.

Igjen er målet ikke å fullt ut representere bredden av de komplekse, mangefasetterte urfolkshistoriene fra hver enkelt region, men mer å gi et tverrsnitt, et fragment eller et utvalg av slike historier i kortfattede men relevante inndelinger – slik at de kan sidestilles med andre historier fra andre deler av verden.

Utstillingskatalogen utgis på portugisisk og engelsk, og gjengir verkene i utstillingen og inneholder essay om hver av delene skrevet av kuratorene.

Et fotografi av en kvinne i tradisjonelle klær fra Peru som står med en knyttet hånd løftet, og et lett smil.

Alexander Luna: Maxima Acuña en Tragadero Grande delante de la Laguna Azul [Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul], 2012. Collection of the artist, Lima, Peru.

Foto av to kunstverk på vegg, ett fotografi av en gruppe samiske kvinner i sort-hvitt omgitt av en rosa ramme i reinskinn og pels, og et lite trykk av et koftekledt par som kysser, omgitt av en ramme utført i duodji-teknikk.

Left: Sophus Tromholt, Elen Clemetsdatter with daughters, Kautokeino, 1882–1883, Collection of University of Bergen. Right: John A. Savio, Gánda ja nieida [Boy and Girl], ca. 1925–35, both works framed by works from Raisa Porsanger and Märjá Karlsen (2021).

Et maleri av fire kvinner i et åpent hus i leire og strå. De er nakne og to bærer spedbarn på armen. De sitter på krakker eller i hengekøyer. To bærer tradisjonell kroppsmaling.

Duhigó: Nepu Arquepu [Monkey Hammock], 2019. MASP Collection.

Abstrakt bilde med firkantede former.

Anatjari III Tjakamarra: Novices Showered with Sparks, 1974. Synthetic polymer paint on prepared cloth board. National Gallery of Australia.

En rekke fargerike objekter og malerier i et utstillingsrom med hvite vegger

View of the exhibition Indigenous Histories 2023. Photo: Eduardo Ortega - Acervo do Centro de Pesquisa do Museu de Arte de Sao Paulo Assis Chateaubriand

En rekke fargerike objekter og malerier i et utstillingsrom med hvite vegger

View of the exhibition Indigenous Histories 2023. Photo: Eduardo Ortega - Acervo do Centro de Pesquisa do Museu de Arte de Sao Paulo Assis Chateaubriand

Et abstrakt maleri i ulike farger.

Jan (Djan Nanundie) Billycan: All the Jila, 2006. Natural earth pigments and oil on canvas. National Gallery of Australia, Canberra.

Et objekt i perler og ulike teknikker.

Barry Ace: Sacred Water II, 2016. Beads, porcupine quills, original chart, felt-tipped pen, ballpoint pen and dye. National Gallery of Canada.

Et abstrakt maleri med runde former og snirkler i blåtoner.

Sandy Adsett: Koiri Series, 1981. Acrylic on board. Collection Sandy Adsett, and Ngāti Pāhauwera, Hastings, New Zealand.

En rekke fargerike objekter, tepper og malerier i et utstillingsrom med hvite vegger

View of the exhibition Indigenous Histories 2023. Photo: Eduardo Ortega - Acervo do Centro de Pesquisa do Museu de Arte de Sao Paulo Assis Chateaubriand

Et kunstverk som viser en kvinne med fjærpryd klippet inn i et landskap og teksten "I hunt and gather at Superstore".

Joi T. Arcand: Oskinikiskwēwak “I hunt and gather at Superstore”, 2019. Photography. Indigenous Art Collection, Crown-Indigenous Relations and Northern Affairs Canada, Quebec

En utskåret figur i tre.

Arnold Monaaki Wilson: Mihaia te Tuatahi [The First Messiah], 1965. Puriri timber. Te Papa Tongarewa, purchase, 1999, with New Zealand Lottery Grants Board funds, Wellington.

En rekke fargerike objekter og malerier i et utstillingsrom med en brun vegg

From the exhibition "Indigenous histories" at MASP. Photo by Eduardo Ortega.

Urfolkshistorier er kuratert av en fremragende gruppe kunstnere og forskere. Adriano Pedrosa, kunsterisk leder ved MASP, og Guilherme Giufrida, er kuratoriske koordinatorer for prosjektet. Kode har organisert delen fra Sápmi/Norden.

Kuratorer for utstillingen

Abraham Cruzvillegas, kunstner (Mexico City)

Alexandra Kahsenni:io Nahwegahbow, Jocelyn Piirainen, Michelle LaVallee og Wahsontiio Cross fra National Gallery of Canada (Ottawa)

Bruce Johnson-McLean fra National Gallery of Australia (Canberra)

Edson Kayapó, Kássia Borges Karajá og Renata Tupinambá fra MASP (São Paulo)

Irene Snarby fra Kode (Tromsø)

Nigel Borell fra Auckland War Memorial Museum (Auckland)

Sandra Gamarra (Lima)

Utdrag fra anmeldelser

«It is an extraordinary show, and I am glad to have seen it.» Veronica Simpson, Studio International

«Eit gjennomgåande tema på tvers av salane, er nettopp det vakre i det vonde. I alle fargane, alle dei bognande blomstrane og rike draumane, finst det også så mykje smerte, vald og motgang. Det ligg eit alvor i all den fargerike koloritten. Men og ein enorm styrke og motstandskraft» Renate Rivedal, Bergens Tidende

«Urfolkshistorier er en stor mundfuld med over 170 deltagende kunstnere. Desuden vises kunst i alle stilarter, fra alle tider og i alle medier side om side med værker og objekter, som tidligere har været henvist til kunsthåndværksamlinger og til etnografiske samlinger. Dette er måske noget af det mest interessante ved udstillingen som helhed[...]» Susanne Christensen, Vagant

Om de ulike avdelingene

Utdrag fra kuratortekstene:

Aktivisme

En felles kuratert del har fått tittelen Aktivisme, og samler kunstverk fra ulike sosiale og politiske urfolksbevegelser over hele verden, blant annet flagg, fotografier, videoer, malerier og plakater.

Her vises blant annet Edgar Corrêa Kanaykõs serie Acampamento Terra Livre [Fritt land-leiren], som dokumenterer hendelsene under et årlig møte mellom brasilianske urfolk, eller Lasso is a Weapon (2015) av Suohpanterror, et samisk kollektiv av hovedsakelig anonyme kunstnere som produserer kunstneriske ressurser og organiserer kollektive performancer.

Canada

I Nærende forbindelser – Familie, felleskap og land vitner kunstnere fra Canadas urbefolkning – inuittene, First Nations og métisene – om kulturenes levedyktighet og om forbindelsene mellom alle ting. Verkene skildrer blant annet viktigheten av begrepet om gode relasjoner, og ser nærmere på de forestillingene om gjensidighet og respekt som ligger til grunn for urfolkenes særegne prinsipper om omsorg, slektskap og næring. Blant kunstnerne er Barry Ace, Melissa General og Jim Logan, som fremhever den vedvarende styrken i urfolks stedsspesifikke kunnskap, og ser på viktigheten i vår tilknytning til jorden og til hverandre fra samtidens ståsted.

Sápmi/Norden

Det gamle, nordsamiske ordet várveš er betegnelsen på evnen til å ane noe før andre gjør det, eller å vite når man skal være stille og skjule sin kunnskap når man er truet. Kunstverkene i Várveš – Fornemmelser viser samenes nære forhold til naturen, konkretisert gjennom duodji – et ord som både beskriver det å skape noe og i tillegg bærer med seg et verdenssyn, spiritualitet og kunnskap. Urfolkskunstnere har bevart forbindelsen til naturen og den spirituelle verdenen, stoler på sin várveš-evne og slår alarm i håp om at verden lytter og tar ansvar for deres fortsatte eksistens. Et eksempel på dette er verket Hidden from the Day (2018) av Marja Helander, som viser byen Giron/Kiruna som blir revet og flyttet på grunn av risikoen for kollaps etter tung gruvedrift i mange år.

Australia

Kapitlet som er viet Historier om ørkenmalerier, fokuserer på ett enkelt, men avgjørende øyeblikk som illustrerer den enestående styrken og livsgnisten som aboriginsk kunst viser i dagens Australia. I 1971, i den lille urfolkslandsbyen Papunya, foreslo en lærer at elevene og andre i lokalsamfunnet skulle lage veggmalerier på skolens bygninger. Mange av de involverte likte prosjektet så godt at de fortsatte å male sammen, og det oppsto en gruppe som malte daglig. Snart var det blitt en bevegelse som spredte seg til andre områder – personlige stiler utviklet seg, verkene økte i størrelse og bevegelsen fikk stadig mer oppmerksomhet og anerkjennelse fra hele verden.

Da verkene etter hvert ble en del av den bredere kunstscenen, vokste populariteten til de såkalte punktmaleriene raskt. I løpet av noen tiår ble denne kunstneriske stilen synonymt med aboriginske folk og kulturene deres, og den er også blitt et ikonisk innslag i Australias folkekultur.

Peru

Historien som fortelles i Pachakuti: verden opp ned, er den om representasjonen av mennesker som gikk fra å være erobrede folk til å bli studieobjekter, og som har endret og transformert seg for å bli hørt og følt. Pachakuti er et begrep blant quechua- og aymarafolkene som viser til en radikal endring av rom og tid. Denne radikale endringen er det som har forvandlet mange sivilisasjoner etter at de har levd sammen med europeerne. For at stemmene deres skal begynne å bli hørt, er det nødvendig at folk utenfor urfolksgrupper også får til en holdningsendring som gjør at de kan forstå disse forskjellene fra et komplementært, og ikke et konfronterende, ståsted. Homenaje a los mártires de la batalla de Azapampa [Hyllest til martyrene fra slaget ved Azapampa] (2021) av Antonio Paucar, Pedro Gonzáles Paucar og Javier Gonzáles Paucar er et sentralt verk i denne delen. Verket anerkjenner urfolks rolle i Perus uavhengighetskriger, som ofte blir glemt i resten av landet.

Maori/New Zealand

Representasjoner i endring presenterer samtidskunst fra Aotearoa, som er maorienes navn på New Zealand, og ser nærmere på noen av representasjonsformene som har påvirket hvordan maorikunsten omtales. Dette gjøres gjennom arbeider fra 14 kunstnere som i fellesskap tar for seg spørsmål om representasjon og søker å bryte med dens koloniale arv. Modernismen hadde en dynamisk påvirkning på den første generasjonen av samtidskunstnere med maoribakgrunn på 1950- og 1960-tallet. Måten de brukte modernismen til å videreformidle egne opplevelser på, var helt unik, men likevel veldig misforstått. Andre kunstnere, som Sandy Adsetts Koiri-serie (1981), ga et nytt tolkningsrom til det visuelle språket i maorienes maleritradisjoner, kalt kōwhaiwhai, Mange urfolkskunstnere utfordrer nå både fortidens og nåtidens sletting av urbefolkningers seksualitet og kjønnsidentiteter, som har blitt undertrykt og stilnet gjennom både kolonisering og kulturell assimilering. Her kan blant annet Atua [Gud] (2022) av Māhia Te Kore og Tanu Gago trekkes frem, som undersøker Stillehavs-kosmologi sett fra skeive urfolks perspektiv.

Brasil

For urfolk er tidløshet det som ligger til grunn for alle de verdener som mennesker lever i. Tid ikke tid går utenom det tidsbegrepet og den aristoteliske filosofien som den vestlige verden etablerte og deretter forplantet videre gjennom territoriell dominans. Det finnes kulturer som er like gamle – eller eldre – enn selv «den gamle verden», kulturer som strekker seg mange årtusener tilbake i tid, og som har frembrakt kunstverk som utfordrer vestlige tankeretninger og ideer om menneskehetens eksistens. Disse perspektivene stammer fra menneskehetens vugge og har blitt oversett og avfeid som mindreverdige på grunn av deres ikke-eurosentriske opprinnelse. Målet er å ta publikum med på en reise for å oppdage hvordan ulike kulturer ser på tid. Disse kulturene uttrykker gjerne andre forhold mellom tid og rom, ser på tilværelsen som noe som baseres på naturens sykluser, og setter opp en dialog mellom de synlige og de usynlige verdenene. De gir ikke slipp på sine tradisjonelle røtter, men befinner seg i en uavbrutt strøm av både fortid og nåtid. Vi lever i et unikt øyeblikk i historien der urfolkskunstnere gjør hevd på å representere den moderne brasilianske urfolkskunsten.

Mexico

Identitet utforskes som et mangfoldig konsept, både ustabilt og motstridende, i Konstrueringen av et «selv». Under kolonitiden, og frem til perioden etter den meksikanske revolusjonen (1910–17), var det bare helt unntaksvis at representasjoner av urbefolkningen ble laget av kunstnere fra denne befolkningen, siden de jo ikke kunne være en del av noe laug eller kunstskole. I dagens Mexico er rase og klasse faktorer i all slags vold i hverdagen, nært knyttet til forestillingen om mestisen – det som ble kalt «den kosmiske rasen», resultatet av et sammenstøt mellom kulturer etter den såkalte oppdagelsen av Amerika.

Mikrohistoriske fortellinger – eller rettere sagt, subjektive fortellinger – er mer egnet til å gi oss et innblikk i kunnskapen og kulturen som urfolk besitter i dagens Mexico. Verkene setter hver for seg spørsmålstegn ved konstruksjonen av meksikanske selvfremstillinger, gjennom verk som Casamiento Indio [Indiansk bryllup] (1931) av Alfredo Ramos Martinez og Allá cuelga mi vestido [Der henger min kjole] (1933) av Frida Kahlo, eller Franciosco Toledos Autorretrato 61 [selvportrett 61] (2007).

Se også

Om utstillingen

Utstillingen vises i Stenersen fra 26. april til 25. august 2024.

Den ble vist ved MASP i São Paulo fra 20. oktober 2023 til 25. februar i år.

Utstillingskatalog kan kjøpes i resepsjonen.

Utstillingens støttes av Nubank, Sotheby’s og det norske konsulatet. Kulturell støtte fra National Gallery of Australia og National Gallery of Canada.

Presse?

Se og last ned bilder fra utstillingen her

Pressebilder

Sponsors facilitating collaboration with curators

Instituto Guimarães Rosa
Embassy of Brazil - Oslo