Når
Hvor Stenersen
De lever er den største presentasjonen av Vibeke Tandbergs kunstnerskap hittil. Utstillingen spenner over mer enn tre tiår, fra ikoniske verk fra 1990‑årene til helt nye arbeider.
Utstillingsåpning fredag 22. mai.
Kjøp billettVibeke Tandberg (f.1967) egnes blant de fremste representantene for postmoderne konseptuelt fotografi. De lever markerer en hjemkomst for kunstneren, som startet sin karriere som fotostudent ved Kunstakademiet i Bergen, og som i dag har et mangfoldig virke som kunstner, dramatiker og skjønnlitterær forfatter.
Som en sentral skikkelse i den nordiske bølgen av unge kunstnere på 1990-tallet, er Tandberg særlig kjent for sine serier manipulerte fotografer og hun regnes som en pioner innenfor det digitale fotografiet som kunstform.
De lever presenterer et bredt spekter av verk, i en egenartet scenografi som vil fylle begge salene i Stenersen og gi rom for Tandbergs stadige lek med identitet og skiftende personaer.
Vibeke Tandberg: Living Together #15, 1996. Fra serien «Living Together». © Vibeke Tandberg/BONO
Vibeke Tandberg: Living Together #12, 1996. Fra serien «Living Together». © Vibeke Tandberg/BONO
: Vibeke Tandberg: The Lost Ones #3, 2019. Fra serien «The Lost Ones». © Vibeke Tandberg/BONO
Vibeke Tandberg: The Lost Ones #7 2019. Fra serien «The Lost Ones». © Vibeke Tandberg/BONO
Vibeke Tandberg: Beautiful #33, 1999. Fra serien «Beautiful». © Vibeke Tandberg/BONO
Banebrytende fotokunst og lek med roller
Tandbergs iscenesettelser og lek med roller har røtter i hennes korte, men betydningsfulle, periode med teaterstudier. Serien Brud (1993), skapt i Bergen, kastet henne inn i medienes søkelys og markerte hennes gjennombrudd som kunstner i Norge.
Ikledd brudekjole lot Tandberg seg fotografere sammen med elleve ulike menn, før bildene ble publisert som bryllupsannonser i 23 norske aviser sommeren 1993. Prosjektet utfordret forestillinger om ekteskap, monogami og fotografiets sannhetsverdi.
Iscenesettelse og manipulasjon
Tandbergs kunstnerskap står i tett dialog med internasjonale navn som Hannah Wilke, Cindy Sherman og Tracey Emin – kunstnere som, slik Tandberg selv har formulert det, «lagde verk ved å reise rundt med seg selv».
I fotoserien Living Together (1996), hennes internasjonale gjennombrudd, figurerer hun i en iscenesatt hverdag. Ved bruk av digitale bildebehandlingsteknikker, på et tidspunkt da slike verktøy så vidt hadde begynt å gjøre sitt inntog i kunstfotografiet, skaper hun en illusjon av å leve med sin egen tvilling.
Vibeke Tandberg: Brud #5, 1993. © Vibeke Tandberg/BONO
Vibeke Tandberg: Brud #7, 1993. © Vibeke Tandberg/BONO
Vibeke Tandberg: Brud #2, 1993. © Vibeke Tandberg/BONO
Vibeke Tandberg: Faces #09, 1998. Fra serien «Faces». © Vibeke Tandberg/BONO
Vibeke Tandberg: Faces #04, 1998. Fra serien «Faces». © Vibeke Tandberg/BONO
Vibeke Tandberg: Faces #05, 1998. Fra serien «Faces». © Vibeke Tandberg/BONO
I Old Man Going Up and Down a Staircase (2003) figurerer en høygravid Tandberg i rollen som en eldre mann, ikledd lateksmaske og herredress. I serier som Faces (1998) glir kunstnerens eget ansikt over i andres, og skaper nye fiktive selv.
– Tandberg er kanskje aller mest seg selv i prosessen med å bli en annen, mener kurator Lars Bang Larsen, og hun har kontinuerlig utvidet sitt kunstneriske register.
Film, skulptur, skjønnlitteratur og teater er i dag integrerte deler av et kunstnerskap preget av nysgjerrighet og stadige tematiske skifter.
Fragmenterte hester og dødsdømt Americana
I senere år har kunstnerskapet fått en mer eksplisitt politisk dimensjon. De nyere arbeidene bærer også preg av den gotiske tradisjonens hang til sjokk og manipulering av menneskekroppen.
Utenfor hovedinngangen møter man den monumentale installasjonen Hestebarrikade (2024), som etablerer et scenisk anslag for utstillingen. Den marerittaktige serien Echo’s Bones (2021) med forvrengte gipsavstøpninger av kunstnerens eget hode, er skapt under covid-19-pandemien. Tittelen er hentet fra en novelle av Samuel Beckett, lagt til et kaotisk etterliv, der de døde ikke viser vilje til å legge fra seg livets dårlige vaner.
Vibeke Tandberg: Old Man Cowboy #05, 2022-23. Fra serien «Old Man Cowboy». © Vibeke Tandberg/BONO
Utstillingstittelen De lever er lånt fra John Carpenters kultklassiker They Live (1988) som allegoriserer det nyliberalistiske USA under Reagan gjennom en invasjon av romvesener.
Et dødsdømt Amerika trer også frem i nye filmer Tandberg har laget spesielt for utstillingen, blant annet Post Americana (2026), der en rufsete cowboy faller om i et øde og udefinerbart landskap.
Kunstnere med tilknytning til Bergen
De lever inngår i Kodes serie med sentrale kunstnere med personlig og profesjonell tilknytning til Bergen. Utstillingen er kuratert av Lars Bang Larsen i samarbeid med Kodes kurator Synnøve Vik.
Utstillingen ledsages av en omfattende tospråklig katalog (norsk/engelsk) med bidrag av Chris Kraus, Maria Moseng, Lars Bang Larsen, Fred Hansen og Gertrud Sandqvist.
Utstillingen vises fra 23. mai–12. september 2026.
Program og fordypning
Kurator | Lars Bang Larsen.
Ansvarlig kurator, Kode | Synnøve Marie Vik.
Prosjektleder | Espen Vigeland.
Produksjonsleder | Ole Morten Schau.
Kurator formidling | Inger Fure Grøtting.
Registrar | Sølvi Revheim.
Grafisk design | Vera Gomes, Knowit.
Utstillingsdesign | Karla Jaeger.
Oversetter | Siri Katinka Valdez.
Konservatorer | Marte Løvset, Sian Pirnie.
Teknikere:
Thomas Bugaj, Frank Christensen, Tim Ekberg, Nina Eriksson, Anders Elsrud Hultgreen, Ole Morten Schau, Karla Lesley Kjellsdotter Jaeger, Sonia Marina Mendes Barreiro Andren, Ylva Larsson, Sebastian Grøvdal, Pedro Moreira, Joachim Mathiesen Eide, Jarle Hordvik, Frede Haugstad Hilton, Milan Bobysud.