Arven etter tante Ambrosia

– Mor og grandtante Ambrosia hadde et tett og nært forhold. I perioder bodde mor her sammen med henne, forteller Synnøve des Bouvrie.

Hun snakker om Ambrosia Tønnesen (1859–1948), landets første profesjonelle kvinnelige billedhugger. Vi befinner oss på familiens landsted, som Tønnesen fikk bygd i 1890. Her tilbrakte hun somrene i de mange årene hun bodde i Paris, og fortsatte med det også etter at hun flyttet tilbake til Bergen med samboeren Mary Banks i 1910.

Randi, moren til Synnøve og tvillingsøsteren Bjørghild, var datteren til Ambrosias yngste søster, Marie. I over 70 år har de vært delaktige i å bevare historien om Tønnesens kunstnerskap.

Opplært i bevaring
Tønnesen giftet seg aldri og fikk ingen barn – hun valgte et utradisjonelt liv som billedhugger. Hun hadde kunstnerisk suksess og var både kjent og respektert i samtiden. Hun studerte i København, Berlin og Paris, stilte ofte ut på Paris-salongen, og fikk viktige bestillinger i Norge, særlig portretter.

Etter hennes død har grandniesen Randi og hennes etterkommere tatt vare på et omfangsrikt arkiv etter Tønnesen, som inkluderer alt fra brev og historiske fotografier til skulpturmodeller, klær og verktøy.

– Mor var opptatt av å holde historien om Ambrosia levende. Helt fra vi var små har vi fått innprentet viktigheten av å ta vare på historien og la alt i huset stå som det var. Det falt oss helt naturlig som barn å leke blant gipsmodeller og gamle artefakter, sier Synnøve.

– Vi har fantastiske barndomsminner herfra og det har vært en selvfølge for oss å holde huset i den stand som det var den gang Ambrosia levde. Dessuten er det en viktig historie, både innen kunsten og som kvinnehistorie, sier Bjørghild.

En kunsthistorikers drøm?
Familiens innsats har kommet godt med for kunsthistoriker Jorunn Veitebergs forskning. I studietiden rundt 1980 skrev hun en artikkel om Ambrosia Tønnesen for det feministiske bladet Sirene. Tønnesen var den gang kun viet noen få linjer i kunsthistoriske oversiktsverk.

Da Synnøve kom over artikkelen kontaktet hun Veiteberg umiddelbart og inviterte henne på besøk.

– Hun delte villig fra det omfangsrike arkivet de har tatt vare på, og jeg gikk ganske raskt i gang med å planlegge en utstilling, som ble realisert i 1985. Å komme over et slikt uberørt materiale er en kunsthistorikers drøm, sier Veiteberg i dag.

Siden Veiteberg og Synnøve des Bouvrie møttes for første gang for vel 40 år siden har det blitt både en biografi om Tønnesen, flere artikler og to utstillinger, senest nå på Kode i 2024 med en omfangsrik katalog over Tønnesens livsverk.

Bodde hos billedhuggeren
Tvillingene er de yngste av en søskenflokk på syv, men fikk aldri selv møtt Ambrosia Tønnesen på grunn av andre verdenskrig.

– Vi ble født under hungersnøden i Nederland i 1944, Hongerwinter, forteller de og leser opp fra brevet moren skrev til Tønnesen da jentene ble født. Bare fem år senere døde grandtanten.

Historiene om Ambrosia og kunsten har tvillingene derimot levd med hele livet, gjennom landstedet, fotografier og ikke minst de mange anekdotene om Tønnesen fra venner og familie.

– De eldre søsknene våre bodde sammen med Ambrosia i perioder. De hadde da egen guvernante, for Ambrosia skulle ikke forstyrres i ukedagene. Da var hun travelt opptatt med skulpturene sine i atelieret. Men hver lørdag var det kakebesøk, med kake fra et av byens konditori, forteller Synnøve.

– Hun var kjent for å ha en hel haug med dyr, som også gjorde det livlig å være her. De reiste til landstedet fra byen som et lite tog, med katter, hunder, hester og høns på rekke og rad! ler Bjørghild.

En innholdsrik familiehistorie
Tvillingenes foreldre møtte hverandre gjennom den norske kunstneren Xan Krohn. I løpet av livet bodde ekteparet blant annet på Sumatra, før de slo seg ned i farens hjemland, Nederland.

Søstrene forteller blant annet om morens langvarige vennskap med lyriker og journalist Nordahl Grieg (1902–1943), som hun møtte som skolejente. De brevvekslet i mange år, og foreldrene besøkte Grieg mens han oppholdt seg i Sovjetunionen i 1934. Da ble de stoppet av KGB, og måtte lure hotellbetjeningen for å finne ham. De fikk til slutt en spasertur med Grieg langs Moskvaelven.

– Mor spurte han hva han syntes om Sovjet og kommunismen. Grieg skal ha svart at han fortsatt var overbevist over den gode tanken, men at han var svært skuffet over mennesket, forteller Synnøve.

En feministisk arv
For søstrene, og moren Randi, har Tønnesen også vært en stor inspirasjon i egne liv. Tvillingene gikk ikke den kunstneriske veien, men valgte akademiske karrierer.

– Selv om det ikke var like strengt som i Ambrosias tid, var det i mors tid ikke vanlig for kvinner å studere akademiske fag. Hun ville studere historie og latin, men faren hennes nektet det, sier Bjørghild.

– Det er nok en av grunnene til at vi to valgte å satse på en akademisk karriere, vi ville ikke la noen holde oss tilbake som unge kvinner, sier Synnøve, som selv ble professor i gresk og latin.

– Men mor gikk i Ambrosias fotspor og tok kunstutdannelse i København og Paris før hun ble gift. Hun oppfordret oss alltid til å tegne, male og være kreative selv – vi måtte tegne hver dag når vi var her om somrene, sier Bjørghild, og peker på de mange barnetegningene som dekorerer veggene.

– Alle barn skulle fått ha et slikt sted som dette, slår Synnøve fast.

– Et sted hvor man blir inspirert og oppfordret til å lære å skape noe selv, være kreativ og tett på naturen. De vet ikke hva de går glipp av i dag, avslutter hun.