Barna, Grieg og folkemusikken

Vi har snakket med formidler ved Kode, Natalia Pasko, om det nye tilbudet. Natalia har utviklet tilbudet sammen med musiker Frode Skag Storheim.

Hva heter det nye formidlingstilbudet og hvem er det rettet mot?

– Tilbudet heter «Grieg og folkemusikken» og er i utgangspunktet rettet mot første- til tredjeklassinger. I fremtiden vil vi tilpasse tilbudet til større barn også.

Hva handler det om, i korte trekk?

– Edvard Grieg var glad i å gå i fjellet. Der ble han kjent med norske folkemelodier, både det som ble sunget og det som ble spilt.

Allerede som ung hørte han spelemenn da han var med Ole Bull til Osterøy. Senere brukte han folketoner han fant i Ludvig Mathias Lindemans samling, «Ældre og nyere norske Fjeldmelodier». Disse hadde Lindeman samlet på reiser rundt i Norge. Grieg brukte mange av disse melodiene i stykkene sine.

Hvorfor valgte dere å løfte fram nettopp folkemusikken?

– På Griegs tid var man veldig opptatt av å finne tilbake til røttene og få folkekultur. Det ble gjort større innsamlinger av folketoner og folkeeventyr. Grieg var en av de første som integrerte folketonene i sine komposisjoner og gjorde dem kjent for et stort publikum.

På hvilken måte var Edvard Grieg inspirert av folkemusikken? Hvordan arbeidet han med dette materialet?

– Gjennom hele Griegs kunstnerskap finner vi tydelige spor av folkemusikk. I noen komposisjoner bruker han kildene direkte og i andre komposisjoner bruker han elementer fra folkemusikken ved at han for eksempel etterligner hardingfela. Grieg var opptatt av spelemennene og var også dommer i konkurranser ved kappleiker (konkurranser) for spelemenn.

Her øver Frode og Natalia på et av de mest kjente stykkene:

«Norsk dans nr. 2», for mange kjent som «Norge Rundt-melodien» (eller kanskje isbilen-melodien?).

Hva er det viktigste for dere når dere lager et tilbud til barn i denne alderen?

– Vi ønsker å fortelle barn om folkemusikktradisjonen, instrumentene og dansen. Barna deltar med sang og dans, og får se og lytte til noen av de karakteristiske instrumentene.

Målet vårt er at de skal få litt kjennskap til de fine og enkle tonene som kunne bli til kjente komposisjoner.

Tilbudet er allerede fullbooket våren 2023. Er det noen sjans for at flere kan få oppleve det, og eventuelt når?

– Vi planlegger at tilbudet blir gjentatt til høsten, så følg med på nettsidene våre under Barn og familier!

Hva er viktig for deg når du formidler til barn?

– Jeg prøver å vekke begeistringen deres, samt få dem til å lytte. Mange av dem har kanskje aldri vært på konsert før, eller hørt lyden av folkemusikkinstrumentene jeg bruker.

Hva er det kjekkeste og eventuelt mest utfordrende med å formidle musikk til barn?

– Det kjekkeste er at de fortsatt har sin umiddelbarhet. De har ikke blitt kule eller blaserte enda, noe som gjør at de kan la seg fenge. 

Utfordringen ligger i at man må snakke et uakademisk og forståelig språk, og ikke minst sørge for at nysgjerrigheten deres blir vekket. Det er ikke alltid like enkelt.

Hvilke instrumenter har du med deg til dette formidlingstilbudet?

– Mine foreldres lur, min fru sin seljefløyte, samt lur, bukkehorn og hardingfele som Kode disponerer. Jeg kan ikke spille fele, men viser melodier og lyder på alle blåseinstrumentene, og forklarer hvordan de ble brukt.

Hva slags forhold har du selv til folkemusikken generelt, og til Griegs musikk inspirert av folkemusikken spesielt?

– Jeg har ikke vokst opp med noen spesiell folkemusikkarv, men siden jeg var liten gutt har den nasjonalromantiske arven tiltalt meg spesielt sterkt, både musikken, kunsten og arkitekturen. 

Som utdannet pianist i Norge er det helt naturlig å spille mye Grieg, både den mer salongpregede, men også stykkene hvor han ivaretar enda mer av folkemusikkens kjerne, som for eksempel Slåtter opus 72. 

Jeg elsker å formidle musikken hans, og er svært takknemlig for at jeg får være med på laget.