Kode gir ut ny bok om Bergenskeramikken!

– Denne boken er for alle som er interessert i keramikk – men også bergenshistorie og kunst generelt! Mange familier i Bergen sitter på gjenstander fra bergenskeramikerne og har et forhold til historien, kanskje uten å tenke over det, sier forfatteren selv.

Bla i boken her

Hun begynte å arbeide med keramikkfeltet i forbindelse med et utstillingsprosjekt rundt årtusenskiftet, og ble rett og slett helt hektet.

– Jeg følte at en ukjent og spennende verden åpnet seg. Historien om verkstedskeramikken var rik, men nesten upløyd mark, særlig når det kom til Bergen, forteller Ylvisåker.

– Det meste av det som var skrevet om norsk keramikk, handlet om miljøet i Oslo. I Bergen var utviklingen annerledes, med en særegen dynamikk. Det var rett og slett ulike forestillinger i øst og vest om hva keramikk var, understreker Ylvisåker.

Gjennom arbeidet med boken har hun samlet inn og dykket ned i et omfattende kildemateriale, som for første gang presenteres som en helhetlig fortelling.

– Underveis har jeg oppdaget mange spennende historier fra Bergen som jeg aldri har kjent til, og kartlagt fortellinger ingen tidligere har skrevet ned. Å kunne avslutte karrieren med en slik utgivelse, som samler trådene fra et langt museumsliv, oppleves som et privilegium, sier hun.

Ylvisåker gikk av med pensjon i fjor etter nær tretti år ved Vestlandske Kunstindustrimuseum, nå Kode.

Hva er det med bergenskeramikken som gjør den så fascinerende?

– Det er en relativt ny historie, fra rundt 1950, og miljøet har vært preget av å være tett og samarbeidsorientert. Bergen har på samme tid vært både treg og tidlig ute, og når det har buttet faglig, har man søkt ut av landet for å finne løsninger for å komme videre. Det har påvirket det som har blitt laget, forteller Ylvisåker.

Hun peker på at samtlige lærere ved keramikklinjen i Bergen sluttet i protest midt på 1970-årene. Da gikk studentene sammen og hentet inn gjestelærere fra utlandet.

En av de tingene som har overrasket henne, er hvor mye av historien som var drevet av kvinner.

– Den aller, aller første verkstedskeramikeren i byen med utdannelse var en kvinne; den første som underviste «aftenkursus i keramik» i Bergen var en kvinne; den som tok initiativet til Foreningen Brukskunst Bergen – eller tok kunsthåndverksskolen fra yrkesskole og over til høyskole var kvinner (Hanne Heuch og Nina Malterud), forteller hun

– Jeg ser også tydelig hvordan tilfeldigheter og riktige mennesker på rett sted har spilt inn. Utviklingen har vært avhengig av hvem som har fanget opp nye ideer – og hvilke rom det har vært for å respondere på dem, reflekterer Ylvisåker.

Den rikt illustrerte praktboken er ute for salg nå, både på Kode og bokhandler nær deg. Kanskje blir du hektet selv?