Edvard Griegs barnesanger

Edvard Grieg, 1854.. Foto: Carl Anderson / Bergen Offentlige bibliotek

Visste du at det er Edvard Grieg som har skrevet melodien til Fola, fola Blakken?

Denne folkekjære sangen, og seks andre «Barnlige sange», ble skrevet på Troldhaugen i det vakreste sommervær, i juli 1894.

Forfatteren Johan Nordahl Brun Rolfsen (1848-1928) var fra Bergen og arbeidet i 1890 med en ny lesebok for folkeskolen. Selv hadde han dårlige opplevelser fra skoleårene som liten gutt.

Datidens lesestoff for barn bestod av vanskelige tekster og mye av innholdet var også hentet fra Bibelen. Derfor var det viktig for Rolfsen å skape en lesebok med fortellinger skrevet på et språk som var lett for barn å lese og forstå, med illustrasjoner og norske ordformer fremfor danske.

50 år i norsk skole

I 1892 ble første utgave av Rolfsens Læsebog for Folkeskolen utgitt. Boken kom i fem bind de påfølgende årene og inneholdt fortellinger, salmer og dikt av norske og utenlandske forfattere, rikt illustrert med tegninger av kjente norske kunstnere, til en pris av 90 øre.

Boken ble en suksess, og har siden blitt forbedret og modernisert flere ganger, trykt i mer enn åtte millioner eksemplarer og brukt av norske skolebarn helt fram til 1950-tallet.

Et portrett av forfatteren Nordahl Rolfsen som sitter med penn i hånden ved et gammelt skrivebord fylt med bøker.

Nordahl Rolfsen på sitt kontor i 1919. Foto: Anders Beer Wilse/Kulturhistorisk museum.

Et fotografi av en gammel lesebok av Nordahl Rolfsen.

Nordahl Rofsen, Lesebok for folkeskolen, riksmålsutgave B, 1925. Foto: Helgeland Museum.

Noen år senere skulle det lages en melodisamling til boken, og Edvard Grieg ble spurt om han kunne tonesette noen av diktene. Han var meget begeistret for oppdraget. Grieg hadde også dårlige minner fra skoletiden, hvor han hadde fått lite rom for sine kreative evner.

Det var min natur imod

«[…] skolelivet var mig så dybt usympatisk, dets materialisme, barskhed og kulde var min natur imod.» skrev han blant annet som voksen.

Den unge Edvard hadde ofte pønsket ut unnskyldninger for å slippe unna undervisningen på Tanks skole i Bergen, og ville gjerne støtte opp om Rolfsens arbeid for en mer moderne skole.

«Det er virkelig utrolig, hvad Du i Dine Barnlige Digte og Fortællinger har givet. Du har truffet Noget av det Ægteste i Dig selv», skrev Grieg rosende til Nordahl Rolfsen fra Troldhaugen 17. august 1894, og fortsatte:

Det går mere og mere op for mig, hvilket Mesterværk denne Bog er og at ingen Anden kunde gjort det således. Når de nævnte Sange senere udkommer i Trykken, skal jeg få Lov at tilegne dem til Dig

— Edvard Grieg

Grieg tonesatte åtte av diktene. En av sangene har han trolig forkastet, og de syv sangene vi kjenner ble til i løpet av noen få sommerdager på Troldhaugen i 1894. Været var upåklagelig: «Her er et rent Paradis for Tiden og jeg går helt opp i bare Naturtilbedelse!» skrev han til sangerinnen Ellen Gulbranson etter at han hadde datert den siste sangen.

Folkekjære barnesanger

Et halvår etter ble sangene utgitt som Barnlige sange, op. 61, tilegnet Nordahl Rolfsen. Mange mener at disse sangene av Grieg er det beste som ble skrevet for barn på 1800-tallet.

Blant de mest kjente av sangene i dag, er uten tvil Kveldssang for Blakken, men mange kjenner også til Griegs versjon av den folkekjære julesangen Du grønne glitrende tre (Sang til Juletreet), eller kanskje Kom bukken til gutten (Lok) med tekst av Bjørnson.

Barnlige sange ble uroppført av Nina Grieg i København, april 1895. Edvard Grieg hadde et stort ønske om at sangene skulle brukes i skolen og noen år etter arrangerte han dem også for barnekor. Til forleggeren Sigurd Hals skrev han fra København at sangene «vil klinge henrivende vakkert for Barnestemmer. Jeg glæder mig til at nedskrive dem, når jeg kommer til Troldhaugen.»
(Brev til Sigurd Hals, 24. april, 1901.)