En innføring: Hvem er Georg Baselitz?

I løpet av seks tiår har Baselitz satt dype spor i kunsthistorien med sitt særegne formspråk innenmaleri, skulptur og grafikk.

Utstillingen «A Life in Print»på Kode blir den mest omfattende presentasjonen av Baselitz’ grafikk til dags dato, med nær 250 arbeider.

Hvor startet det – og hvordan har han oppnådd en slik posisjon?

Fra krigens ruiner til kunstnerisk opprør

Georg Baselitz (Hans-Georg Kern) ble født i 1938 i Deutschbaselitz, en liten landsby i det som senere ble Øst-Tyskland. Oppveksten var preget av krigen og samfunnets forsøk på gjenoppbygging. Erfaringene formet Baselitz som kunstner, og han har selv beskrevet sin barndom som en tid der alt var «ødelagt»: orden, landskap, folk og samfunn.

Som tenåring begynte Baselitz å interessere seg for kunst. Som mange andre unge tyskere i sin samtid var han opprørt over konservatismen og fornektelsen i foreldregenerasjonen, der mange verken klarte å forholde seg til eller ta et oppgjør med Tysklands krigsforbrytelser og folkemord.

I 1956 startet Baselitz på kunstakademiet i Øst-Berlin, men ble snart kastet ut etter å ha nektet å følge de rigide kunstneriske reglene under det sosialistiske regimet, preget av politisk ideologi og sosialrealisme. Han flyttet til Vest-Berlin og studerte videre ved kunstakademiet der frem til 1963, i en tid da Berlinmuren ble reist og byen delt.

Gjennombrudd og internasjonal anerkjennelse

Erfaringene med kaos og tap førte til en kunstnerisk praksis som brøt med etablerte konvensjoner og normer. Baselitz bidro raskt til å definere en ny estetikk og identitet for tysk kunst i etterkrigsårene.

I løpet av studietiden i Vest-Berlin tok han navnet Georg Baselitz. Sammen med sin opprørske kunstnerkollega Eugen Schönebeck laget han flere utstillinger. De skrev også Pandemonisk Manifest (1961–62), som fremmet en kunst preget av stygghet, obskønitet og blasfemi.

Baselitz’ første separatutstilling i 1963 ble anklaget for obskønitet, og politiet beslagla to malerier, blant annet Den store natten rett i dass, som viser en forkrøplet figur med stor penis og trekk som minner om Adolf Hitler.

Mot slutten av 1960-årene flyttet Baselitz tilbake til den vesttyske landsbygden. Selv om han ikke deltok i tidens mange protester, kan hans Helter-serie – fillete skikkelser i ødelagte landskap – leses som en konfrontasjon med landets fortid.

Baselitz fikk sitt internasjonale gjennombrudd på 1980-tallet, i en tid med økende interesse for tysk kunst. Fra 1998 hang et Baselitz-maleri av en ørn på kontoret til den daværende tyske forbundskansleren.

Baselitz regnes i dag som en foregangsfigur for tysk neo-ekspresjonisme – en retning som brukte sterke farger, ekspressive penselstrøk og historiske referanser for å bearbeide og kommentere landets traumatiske fortid og identitet.

Grafikken som livsprosjekt

I 1964 fikk Baselitz muligheten til å bruke et kommunalt grafikkverksted på Schloss Wolfsburg i Vest-Berlin, med fri tilgang til teknisk utstyr. Han hadde aldri tidligere arbeidet med grafikk, men utviklet raskt en stor interesse for mediet.

Ved verkstedet eksperimenterte han med ulike grafiske teknikker og oppdaget at mediet ga et direkte og umiddelbart uttrykk han satte pris på. De neste årene studerte han eldre europeiske grafiske tradisjoner, som de italienske manieristene fra 1500-tallet, og lot seg inspirere av deres dramatiske komposisjoner og linjeføring.

Som grafiker har Baselitz hovedsakelig arbeidet med tradisjonelle teknikker som tresnitt, linoleumstrykk, kaldnål og akvatint. Samtidig utfordrer han grafikkens begrensninger ved å lage bilder i store formater og arbeide spontant og fritt, snarere enn detaljert og planlagt.

Siden 1960-årene har det ikke gått ett eneste år uten at Baselitz har vendt tilbake til sine maleriske temaer i grafikk – for å klargjøre, stille spørsmål ved og omformulere ideer. A Life in Print blir dermed et veikart over hans kunstneriske besettelser.

Ingenting i Baselitz’ univers forsvinner; alt glir ut av fokus bare for å vende tilbake i nye versjoner, nye teknikker og i drastisk endret format.

Gjennomgående motiver og symboler

Siden 1969 har Baselitz snudd motivene sine opp ned – et grep som tvinger betrakteren til å se maleriet som et objekt snarere enn en fortelling.

Gjennom hele karrieren har Baselitz arbeidet med ulike temaer og serier, blant annet trær, portretter og menneskefigurer.

Hans tidlige verk, som serien Heltene, viser monumentale og sårbare skikkelser – mennesker i filler, preget av krigens traumer og tapet av nasjonal identitet. Fanen rebellen holder er ikke hevet, men senket mot bakken – et avvik fra den klassiske heltefremstillingen. 

Helt fra starten av karrieren har han ofte brukt sin kone, Johanne Elke Kretzschmar, som modell, fremstilt i malerier, tegninger, grafikk og skulptur.

Baselitz jobbet med portrettet etter hukommelsen eller med fotografi som utgangspunkt. Utfordringen var å skape et portrett som var nøytralt – fritt for personlig betydning, følelser eller kunstnerens egen relasjon til motivet.

Andre motiver, som ørnen – et høyst symbolsk bilde i både tysk og europeisk historie – har fulgt ham siden barndommens tegninger.

Ørnen kan gi assosiasjoner til Tysklands riksvåpen, men også til Nazi-Tysklands symbol: en ørn med utslåtte vinger over et hakekors, omringet av en laurbærkrans. I motsetning til disse ladede symbolene fremstår ørnen i Baselitz’ verk som mer avmektig – frarøvet sin opprinnelige kraft.

Inspirasjoner, og en livslang fascinasjon for Munch

I Baselitz’ energiske – ofte humoristiske – verk finner vi tydelige spor etter ekspresjonismen. Kunstnere som Emil Nolde, Ernst Ludwig Kirchner og Karl Schmidt-Rottluff, med sin bruk av tresnitt og forenklede former, har vært viktige for ham.

Likeledes har motivene, eksperimenteringen med ulike trykketeknikker og den emosjonelle dybden i Edvard Munchs grafikk inspirert Baselitz. Også den stiliserte og symbolske formen i afrikansk kunst har påvirket hans figurfremstillinger, med kraftige linjer og en bevisst grovhet.

Da han som ung bestemte seg for å bli kunstner, kom han over en kalender med bilder av Munch – en kunstner som også var populær blant nazistene. Som Baselitz forteller, var mange kunstnere utilgjengelige for ham i denne tiden, ettersom de var sensurert. Han ble fascinert av hvordan Munch fremstilte motivene – det psykologiske – de ekspressive linjeføringene, og hvordan han klarte å fremvise emosjonell dybde i grafikken sin. 

Baselitz’ interesse for føtter som motiv går tilbake til serien Piedi (Føtter) fra begynnelsen av 1960-tallet. Siden den gang har han vendt tilbake til føtter gjentatte ganger, og han har uttalt at føtter er undervurdert i portrettsjangeren. Flere av hans fotmotiver oppsto som en respons på et fotografi av Edvard Munch, hvor føttene er kuttet bort fra motivet.

Del av Kodes utforskning av grafikken

Georg Baselitz: A Life in Print markerer første gang Baselitz' grafikk presenteres i så stor skala i en utstilling:

– Dette er en utstilling jeg har ønsket å være vitne til, en utstilling som måtte skje, sier Georg Baselitz selv.

– Gjennom hele min karriere har grafikken vært veldig viktig for meg. Det er svært spennende å se disse arbeidene innta hovedscenen, for en gangs skyld.

Utstillingen inngår i Kodes satsing på grafikk, som de siste årene har omfattet utstillinger med verk av internasjonale kunstnere som Pablo Picasso, Helen Frankenthaler og Ed Ruscha, samt norske kunstnere som Annette Kierulf og Caroline Kierulf. I tillegg forvalter Kode egne grafikksamlinger av blant andre Nikolai Astrup og Edvard Munch – Baselitz’ mangeårige inspirasjon.