En innføring: Hvem var Frits Thaulow?

Frits Thaulow (1847–1906) ble født i Christiania, og vokste opp i en velstående apotekerfamilie.

Thaulow viste tidlig interesse for kunst og var et sosialt talent med evne til å knytte kontakter, noe som skulle bli nyttig gjennom karrieren. Likevel fulgte han farens ønske om først å ta apotekerutdannelse, før han i 1870-årene dro til København. Han ville utdanne seg til marinemaler, en sjanger med motiver fra hav, kyst, skip og sjømenn.

Turen gikk videre til Karlsruhe i Tyskland, hvor han studerte hos datidens viktigste norske marinemaler, Hans Gude. Her studerte kunstnere som Kitty Kielland og Christian Krohg, som ble en nær venn resten av livet. Thaulow fikk mye skryt av medelevene, særlig for sin teft for friske farger, i kontrast til den bruntonede akademiske malertradisjonen.

Samtiden var preget av raske samfunnsendringer, som urbanisering, økende klassebevissthet og jernbaneutbygging som gjorde reising enklere. Snart dro Thaulow videre til Paris, datidens kunstneriske sentrum, hvor han fikk nye impulser og lot seg inspirere av de franske friluftsmalerne!

Norges mest innbitte friluftsmaler

Utstillingen på Kode viser hvordan Thaulow ble påvirket av viktige kunstneriske impulser som naturalisme, impresjonisme, art nouveau og symbolisme.

Han bryter tidlig med den akademiske tradisjonen og blir etter hvert kjent som landets kanskje mest innbitte friluftsmaler. Han tar med seg staffeliet ut for å male naturen direkte, gjerne iført bjørnepels og tresko for å holde varmen!

De neste årene malte han særlig vår- og sommermotiver fra områder rundt Kristiania, med avstikkere til Kragerø, Paris, København, Skottland og Venezia. Han fulgte også i fotsporene til Claude Monet og andre friluftsmalere, hvor han studerte skiftende lys og vær langs den franske kysten.

Han stilte ut en rekke steder, både ved kunstforeninger i Norge og i Pariser-Salongen, første gang i 1877.

En snøens mester

Utover 1880-årene begynte Thaulow å konsentrere seg om å male snø og vintervær, med reiser på Vestlandet, i Telemark og i Asker. Bildene fikk gode tilbakemeldinger, og han satset videre på denne sjangeren. I et portrett malt av Krohg poserer Thaulow foran et av sine vintermotiver – nå etablert som vintermaler.

Det nasjonale gjennombruddet kom da Thaulow malte kanonene på Akershus festning dekket av snø – oppsiktsvekkende nok rettet mot en soldat som heiser unionsflagget, kalt «sildesalaten». Selv understreket Thaulow at det var snøen som interesserte ham.

Det er også med et vinterbilde han oppnår sitt store internasjonale gjennombrudd da den franske stat kjøpte «Vinter i Norge» (1886) på Verdensutstillingen i 1889. Bildet er utlånt fra Musée d’Orsay til utstillingen på Kode.

Kulturpolitikk, streik og fengselsopphold

Thaulow ble en viktig stemme i det kulturelle ordskiftet mot slutten av 1800-tallet, med stort engasjement for kunstens, og kunstnernes, frihet. Han var blant initiativtakerne til Høstutstillingen og en sentral pådriver for etableringen av Kunstnernes Hus i Oslo.

Han var del av bohem-miljøet og giftet seg med Oda Krohgs søster Alexandra. Thaulow og Christian Krohg reiste ofte sammen for å male, gjerne etter de samme motivene. Krohg skal humoristisk ha sagt at mens han var opptatt av å male «hardt arbeid», malte Thaulow det vakre i omgivelsene.

Det oppsto samtidig sterke konflikter rundt kunstforeningene i Norge, som ofte ble ledet av eldre, konservative personer uten kunstutdannelse. Kunstnerne ønsket representasjon i juryene. Da dette ikke førte fram, gikk de ut i en to år lang kunstnerstreik og startet en underskriftskampanje med Thaulow i spissen.

Bohem-kunstnerne ble også utsatt for sterk kritikk i pressen, særlig i Aftenposten. Etter økonomisk rot rundt et innsamlingsinitiativ til Kunstnernes Hus, ble det hintet i avisen om at kunstnerne hadde drukket opp pengene. Thaulow ble rasende. Han satte seg på hesten sin og red til Akersgaten, oppsøkte redaktør Amandus Schibsted og ga ham en ørefik så redaktørens flosshatt flakset!

Hendelsen førte til 60 dager i fengsel for Thaulow, og det er blant annet etter dette at han tar med seg familien og flytter til Stord.

En vestlandsmaler: Motiver fra Stord og Bergen

Visste du at Thaulow også var en vestlandsmaler? Tidlig i karrieren malte han motiver fra både Jæren og Bergen, blant annet fra rundt Fisketorget. I utstillingen på Kode vises flere av disse motivene.

Fra oktober 1888 til sommeren 1889 bodde familien i Leirvik på Stord. Oppholdet resulterte i en rekke stemningsfulle naturskildringer, flere av dem samlet for første gang i utstillingen. Et av dem, «Den første snøen, Stord» (1890), vises for første gang i Norge på mange år og er innkjøpt av Kode for anledningen.

Blant de mest kjente Stord-bildene er kanskje «Doktorhesten», vist på Verdensutstillingen i 1889. Thaulow skal også, i følge avisannonser, ha holdt malerskole for damer på Stord, skrev humoristiske anekdoter fra det rolige liv på øyen, og bidro med teaterkulisser i Bergen.

Det var også i Bergen i 1889 han mottok telegrammet om at «Vinter i Norge» var kjøpt av den franske stat, en melding som fører til at han tar med seg familien og flytter til Frankrike.

«Strømmens maler» og en imponerende karriere

Lenge var Frits Thaulow landets fremste internasjonale kunstnernavn. Karrieren hans er nærmest uten sidestykke i norsk kunsthistorie, og han er trolig den norske kunstneren som er best representert i samlinger utenfor Norge.

Med god hjelp fra konen Alexandra bygget han et omfattende nettverk i Frankrike. Han bosatte han seg først i Dieppe, som hadde et stort internasjonalt kunstnermiljø med personligheter som Oscar Wilde. Han reiste stadig og malte motiver fra både Norge, Europa og fra «the smokey city» i Pittsburgh, USA.

I Paris ble han med i en ny kunstnerforening og bidro til etableringen av Marsmarkssalongen. Han stilte ut der årlig resten av livet, fikk fransk gallerist og oppnådde stor kommersiell suksess.

Det er også i Frankrike han begynner å male stadig flere elvelandskap, han tar toget rundt på søken etter nye motiver, og får tilnavnet «strømmens maler».

For populær? For fransk?

Mot slutten av karrieren møtte Thaulow økende kritikk. I Norge ble han delvis uglesett, og enkelte franske kritikere mente han gjentok seg selv med for mange elvelandskaper.

Kunsthistorieprofessor Øystein Sjåstad peker på at dette sammenfalt med tiden fram mot unionsoppløsningen, da norsk kunst i større grad ble vurdert ut fra nasjonale idealer. Den innflytelsesrike kunsthistorikeren og museumsnestoren Jens Thiis omtalte nedsettende bildene som «fransk elverokokko».

Mot slutten av livet vendte Thaulow tilbake til Norge og malte motiver fra blant annet Otta, Kristiania og Lillehammer. Responsen var mer dempet, men han fortsatte å male og reise. I 1906 dro han til Nederland og Belgia for å male friluftsskisser fra kanaler og elver, da han plutselig ble syk og døde. Han ble begravet i Christiania samme høst.

Etter en omfattende internasjonal utstillingskarriere finnes Thaulow i dag representert i sentrale museer over hele Europa, samt i Cuba og Argentina. Ingen annen norsk maler er representert med flere verk i amerikanske museer.

Til tross for sin imponerende karriere, har Thaulow vært sjeldent utstilt i nyere tid og ble mindre kjent i ettertiden enn sine samtidige norske kunstnere, som Christian Krohg, Harriet Backer og Erik Werenskiold.

Thaulow skildrer natur, stemninger og fremveksten av det moderne, men også noe stille og skimrende, stadig i bevegelse som kunstneren selv. Kanskje er tiden inne for å la seg begeistre av bildene hans på ny?

Kilder:
Samtaler og podkastinnspilling med kunsthistorieprofessor Øystein Sjåstad.
Utstillingskatalogen «Frits Thaulow» fra Haugar kunstmuseum og Kode (2025, Fagbokforlaget).

Utstillingen er et samarbeid mellom Kode og Haugar kunstmuseum, Vestfoldmuseene.