Faglige innblikk
Kode-direktøren i branndrama
Fra Øvre Torgallmenningen etter brannen i 1916. / From Bergen after the great fire in 1916. Foto: Olaf Andreas Svanøe / Billedsamlingen UBB.
Bergensbrannen 15. januar 1916 rammet det meste av byens sentrum, men Kode-museet Permanenten slapp unna på mirakuløst vis.
Les den dramatiske historien!
Da hele Bergen sentrum fra Murallmenningen til Christies gate brant, var også Permanenten lenge i stor fare.
Det hadde tatt fyr i Hotel Norge like ved, og i den orkanaktige stormen denne kvelden var gnistregnet derfra enormt.
Alene på museet
For Kode utgjorde brannen den største faren museet noensinne har stått overfor, medregnet 2. verdenskrig.
Direktør Bøgh oppholdt seg store deler av denne dramatiske natten nesten helt alene på museet. I et brev til en venn gir han senere en dramatisk førstehåndsskildring fra hendelsen:
Hvad der var en permanent Fare var den ustanselige Ildregn, om hvis Vælde og diabolske Fryktelighed du ikke i din vildeste Fantasi kan gjøre dig Begreb. Museet var omgivet af Millioner vanvittige ilddjævler som i en orkanaktig Stormbyge hvirvlet mod Vinduer, Mure og Tag. […] Jeg kan kun forklare mig det deraf at Stormen var saa rasende at intet fikk Tid at ligge saa længe at det brød Ruderne.
Fra Øvre Torgallmenningen etter bybrannen i 1916 / From Bergen after the great fire in 1916. Foto Olaf Andreas Svanøe / Billedsamlingen UBB
Utsikt mot Grand fra Hotel Norge etter bybrannen i 1916 / Streetview after the great fire in Bergen in 1916. Foto Ukjent / Billedsamlingen UBB
Oversiktsbilde rett etter bybrannen i 1916 / Bergen view after the great fire in 1916. Foto: Knud Knudsen / Billedsamlingen UBB (utstnitt).
Plagsomme «riddere»
Bøgh forteller at en av de første oppgavene hans, var å stenge museet for å holde unna mennesker som ville hjelpe til med evakuering av gjenstander:
«saakaldte velvillige Riddere, der jo altid bærer sig ad som gale Mennesker og ødelegger mere end de redder».
I stedet for å slippe «hjelperne» til, bestemte direktøren seg for å heller «tage Chancen, stole på Lykken og redde det hele».
Han satte i gang en redningsaksjon på egenhånd. En samling utvalgte kunstverk, som sølv- og gullsamlingen, pakket han i kurver og bar i sikkerhet til Bergens Museum.
Under arbeidet, forteller Bøhg, hadde han hele tiden frykten for at taket over ham skulle ta fyr.
Fryktet for livsverket
I 1916 hadde Bøgh vært direktør i 29 år og han var også initiativtaker til museet. Dramatikken toppet seg da det kom melding om at deler av Hotel Norge sto i brann. Bøgh ventet på at «Ildhavet» skulle komme til museet:
Jeg gjennemlevede nu 1,5 Time som jeg vanskelig kan beskrive dig. Jeg var ikke i Tvil om at mit kjære Livsværk havde været forgjæves, og hvor jeg færdedes i Samlingen mødte mit Øie Gjenstande og Gruppe, som det havde været mig usigelig kjært at have erhvervet, og hver Kamp og hver Seier gik gjennem min Erindring, og jeg sagde Farvel til det – Gruppe til Gruppe – som til kjære, kjære Døende.
Klokken 21.00 fikk endelig direktøren assistanse da en kaptein med 50 mann fra «Nøitralitetsvagten» meldte seg til tjeneste.
«Det var prægtige Mandskaber», skriver Bøgh. Soldatene holdt vakt hele natten gjennom, blant annet ved porten for å holde unna folk som ville storme museet for å frakte bort gjenstander.
Permanenten uskadd
Våte seil og presenninger ble lagt på taket og hengt foran vinduer, slik at ikke ilden skulle trenge inn dersom rutene sprakk. Presenningene på taket tok flere ganger fyr, og ilden måtte temmes med håndslukkere.
Dagen etter våknet bergenserne til en by i ruiner og utallige mennesker sto uten bolig.
Over 100 år senere er vi takknemlige for at Permanenten var en av de bygningene som sto igjen like hel.
Kilder:
Jubileumsboken «Vestlandske Kunstindustrimuseum 100 år», 1987
Fotografier fra Billedsamlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen
Jeg synes det er et Under, at jeg virkelig sidder her paa mit Kontor med Museet frelst, thi under Nattens Oplevelser var jeg gjentagne Gange ganske paa det rene med at Museets Skjebne var avgjordt.