Faglige innblikk
Lær mer om Blumenthal-rommet
Hvem var Mathias Blumenthal, hvorfor har vi et rom i Rasmus Meyer oppkalt etter ham, og hva er det de mange maleriene framstiller?
Bli bedre kjent med det fascinerende rommet!
Rasmus Meyer. Foto: Dag Fosse / Kode
Blumenthal-rommet finnes i første etasje i Rasmus Meyer.
Foto: Dag Fosse / Kode
Foto: Dag Fosse / Kode
Foto: Dag Fosse / Kode
Foto: Dag Fosse / Kode
Historien om Blumenthal-rommet
Maleriene i rommet er utført av Mathias Blumenthal (1719-1763). Den danskfødte kunstneren kom til Bergen i 1749, og brakte med seg den europeiske rokokkostilen.
Han fikk raskt ry som en dyktig «Historie- og Portrait-Skildrer» og fikk en rekke oppdrag for det bergenske borgerskapet.
Etter bybrannen i Bergen i 1756, fikk Blumenthal i oppdrag å utføre en rekke motiver som dekorasjon i huset til den hollandske generalkonsul Henrik Jansen Fasmer i Strandgaten.
Maleriene kom inn i Rasmus Meyers kunstsamling i 1905, og interiøret i sin helhet ble overført til hjemmet hans i Krybbebakken.
Arkitekten Ole Landmark brukte så værelset som utgangspunkt for utformingen av planløsningen av museumsbygningen Rasmus Meyer, som sto ferdig i 1924.
Veggmaleriene i dette rommet skjuler spennende historier om Bergen. De har moralsk og mytologisk innhold, samtidig som de også forteller om livet til de opprinnelige eierne i familien Fasmer.
Et selvportrett malt av Mathias Blumenthal (udatert) fra samlingen vår.
Han er kledd i hvit parykk og rød kappe med hvit skjorte under. Venstre hånd er plassert oppå en bok på et bord foran ham. Høyre hånd er hevet, med penselen mot et lerret. Han har en opphøyd positur og fremviser seg selv som en selvsikker kunstner.
Krig og fred
I dette veggmaleriet settes krigens og fredens makter opp mot hverandre.
Til venstre i motivet sitter en kvinne med en murkrone. Hun personifiserer bysamfunnet. Rundt den fredelige bygudinnen blomster kunsten og vitenskapen, og bonden kan rolig pløye marken uten å bekymre seg for krigens redsler.
Den hvite oksen er den greske guden Zevs i forkledning. Ifølge myten fikk han en blomsterkrans fra Europa, gudedatteren som senere ga navn til kontinentet.
Soldaten, til høyre i motivet, har trukket sverdet klar til kamp og rundt ham hisses det til strid.
Krigsgudinnen Athenes skjold prydes av Medusas skrekkinngytende ansikt og ved krigerens føtter er Zevs ikledd en annen av sine mange skikkelser – en ørn med lyn i klørne.
En av puttiene holder Storbritannias marineflagg, en annen holder laurbærkransen – som her blir et symbol på seierherren.
Krigføringens enorme økonomiske omkostninger illustreres med mynter som renner ut av noe som ligner et overflødighetshorn.
Gjennom et finurlig uttenkt motiv har Blumenthal laget en tettpakket storpolitisk kommentar til skiftende situasjoner og interessekonflikter som preget 1700-tallets Europa.
Det brannherjede Bergen
Synet av en by i ruiner møter oss i motivet til venstre for døren.
Midt i bildet sitter en sørgende kvinne, som er en personifisering av Bergen by. Til venstre i bildet sitter Klio, historiens muse. Hun er i ferd med å føye en ny historie inn i sin krønike, og har notert at «Anno 1756 den 23de Juli paakom Bergens Bye en ulykkelig stor Ildebrand.»
Store deler av Nordnes bebyggelse gikk med i denne brannen, blant annet Fasmer-familiens tidligere eiendom.
Til høyre står havguden Neptun. Han trøster den sørgende Bergen ved å peke ned mot havets grøde.
Slik minner han Bergen – og oss – om at handelen med fisk var kilden til Bergens økonomiske blomstring – og at denne handelen nok en gang vil bringe velstand til byen.
Til høyre for døren ser vi et av de allegoriske motivene, med tittelen «Dovenskapen». I forgrunnen ser vi tre personer som hviler, og i bakgrunnen en gjeng drikkende og kortspillende menn.
I arbeid og i fest
Til høyre på denne veggen ser vi en ungdom og en eldre mann bøyd over regnskapsbøkene. Sekker fylt med hollandske gylden vitner om at forretningen er veldrevet og blomstrende.
Fasmer-familien hadde sterke handelsforbindelser til Holland. Våpenskjoldet til den sittende kvinnen viser Zeeland, Friesland og Groning, tre av Hollands syv provinser. Hun er i tillegg omgitt av gjenstander som kan knyttes til navigasjon, astronomi og landmåling.
Til venstre for, og i stukkaturen over etasjeovnen, ser vi Merkur, gudenes sendebud og gud for kjøp og salg.
På motsatt vegg ser vi motstykket til arbeidets strev: En lystig utendørs-scene der det festes, kurtiseres og danses.
Takmaleriet
Titt opp! Gjennom motivene i takmaleriet formidles en moralsk læresetning, fortalt blant annet gjennom ulike figurer knyttet til gresk-romersk mytologi.
Ser du kvinnen med septer, globus og ørn? Det er musen Urania «den himmelske», med evne til å se inn i fremtiden.
Figuren under henne kan representere Virtus, guddommen for mot og styrke, men kan også tolkes som en personifisering av Bergens ånd.
Figuren svever mellom Tiden som er utstyrt med timeglass og ljå, og Fama - personifiseringen av rykte og berømmelse.
Puttiene rundt hovedgruppen er fremstilt med ulike attributter.
Bibelen, korset, duen og pelikanen kan representere de teologiske dydene tro, håp og kjærlighet.
Åket kan stå for lydighet, bisselet for måtehold, storken for omsorg og lammet for tålmodighet.
Lyren og laurbærgrenen viser her til musikkens og diktekunstens plass i det edle liv.
Et lite gløtt fra Blumethal-rommet: Se hele den flotte videoen om de nysgjerrige barna som utforsker første etasje i Rasmus Meyer her!