Intervju: Hva gjør Munch relevant i dag?

Hvorfor skal publikum ta turen til Kode og Munch-samlingen vår?

Bergens befolkning eier en av de største, viktigste og mest unike Munch-samlingene i verden, og det er det lov å være stolt over. Det er en unik samling som følger et kunstnerskap fra begynnelsen og viser kronologisk hvordan Munch utvikler seg som kunstner.

I Rasmus Meyers samlinger møter publikum ulike sider ved Edvard Munch, er det mulig å dele opp kunsten hans i ulike faser?

Ja, absolutt! Vi kan dele Munch-samlingen på Kode i tre hoveddeler, i tillegg til grafikken og papirkunster.

Vi har den unge maleren som prøver å finne sitt formspråk, hvor vi også har det første maleriet som tydelig peker mot den Munch vi kjenner. «Inger på stranden» (1889) er kjent som maleriet der «Munch blir Munch». Istedenfor å male søsteren Inger bare i en ytre fremstilling, bestemmer han seg for å ta et dypdykk ned i hennes indre følelsesliv.

Videre er den moderne Munch en selvsikker kunstner som går inn i sitt store prosjekt, Livsfrisen, et dikt om «Livet, kjærligheten og døden».

I den senere delen av samlingen møter vi en kunstner som står ved et veiskille, der tematikken endrer seg fra det indre mørket til det ytre lyset. Vi ser en moden mann som har slitt med sine egne demoner og går videre både som menneske og som kunstner.

Hvorfor er Munch fremdeles relevant?

Her vil jeg gjerne igjen poengtere Livfrisen som var Munch sitt store prosjekt. Ønsket hans var å berøre mennesket og male temaer som forekommer i alle menneskers liv.

Vi kan kalle disse følelsene for «De store skjelvene» – kjærlighet, lidenskap, nærhet, lengsel, sjalusi, eksistensiell angst, men også den helt personlige angsten. Han ligger hele tiden tett på nettopp denne tematikken: Å kjenne seg fremmedgjort i verden.

Det siste temaet i Livfrisen var døden. Det endelige og brutale – det som definerer oss alle til slutt.

Alle disse store følelsene er noe vi i dag kan kjenne oss igjen i. Det er lett å føle seg «lost», annerledes og fremmedgjort. Følelsene er universelle – om det så er for 100 år siden, for 1000 år siden eller i vår egen samtid.

Munch utviklet et helt nytt formspråk, med farger som påvirker og universale figurer som fungerer like bra i dag.

Hvordan var Edvard Munch som menneske, tror du?

Mitt inntrykk er av en skarp intellektuell og veldig nysgjerrig person som utviklet sine egne teorier. Samtidig var han nok en følsom mann med mye tung bagasje.

Han opplevde mye trist i en tidlig formende fase. Moren døde av tuberkulose da Munch knapt var fem år gammel, og hans søster Sophie døde av samme sykdom svært ung.

På den andre siden var han nok fascinerende som mann, og siden du nå spør en dame: Vi har lidenskap, elskov i skogen, elskerinner, en ladd revolver, drama og sjalusi. Så det er klart det er mye som fascinerer her!

Kvinnene i kunsten til Munch interesserer meg vel så mye som maleren selv.

Om du kunne tatt med deg ett maleri av Edvard Munch fra samlingen, hva ville du hengt over sofaen din hjemme?

Det må faktisk være «Ved dødssengen» (1895), som er et grusomt, men også et fantastisk maleri. Det er så enkelt formalt sett: Han bruker for eksempel bare tre farger, samtidig er det for meg perfekt.

Søsteren Sophie er ikke lenger blant dem, hun er på vei et annet sted. Familien står ved denne usynlige grensen, og orker ikke å slippe taket. De er gjenkjennelige på hver sin måte som portretter, og kjemper hver sin individuelle kamp i sorgen.

Munch må ha hatt en dyp forståelse for sorg, men også stor menneskekunnskap for å fange følelsene til de ulike menneskene så presist.