Hopp til innholdet

Om samlingene

Rasmus Meyers samlinger

Inngangspartiet til Rasmus Meyer, hvor det står skrevet Rasmus Meyers samlinger over døren

Foto: Thor Brødreskift

Den bergenske industrimannen Rasmus Meyer (1858–1916) var en lidenskapelig kunstelsker som samlet store mengder kunst i løpet av livet.

Kode viser Rasmus Meyers samlinger i museet som bærer navnet hans.

Da Rasmus Meyers barn i 1916 donerte hoveddelen av sin fars kunstsamlinger til Bergen by, var det den mest omfattende private donasjonen til det offentlige av kunst noensinne i Norge.

Samlingen består i hovedsak av norsk kunst fra perioden 1814 til 1914. Den består av til sammen over 800 verk, fra billedkunst til møbler og interiørdeler.

Blant verkene regnes hovedverk av viktige norske kunstnere som J.C. Dahl, Christian Krohg og Harriet Backer. Ikke minst er det verkene av Edvard Munch som gjør at samlingen i dag har stor internasjonal betydning.

I dag oppleves Rasmus Meyers samlinger ved Kode som en fascinerende tidskapsel med kunst som overskrider tid og rom, og et monument over en usedvanlig mann med en eventyrlig plan.

Sort-hvitt fotografi fra Rasmus Meyer, som viser en eldre presentasjon av verk av Edvard Munch.

Arkivfoto fra samlingen / from the collections, 1924. Foto: ukjent /unknown.

Hvordan samlet han?

Meyer kom fra en familie med lange tradisjoner innen handel i Bergen. Meyers far grunnla Vaksdal mølle utenfor Bergen i 1870 og han ble medeier i farens firma i 1890.

De bygget Vaksdal Mølle opp til å bli et av Nordens mest moderne kornbehandlingsanlegg, og han hadde også suksess med importdrift.

Meyers gode teft for forretninger kom også til syne i virket som samler. Han kjøpte inn kunst målrettet og systematisk. Hans herskapelige privatbolig i Krybbebakken i Bergen var fylt til randen av samlingen.

I 1906 formulerte han ambisjonen sin: «... at samle af enhver Kunstner, der har havt nogen Betydning for norsk Malerkunst, en Række gode Billeder der viser vedk. Malers Udvikling nedgjennem Tiderne.»

Målet var at samlingen skulle være offentlig tilgjengelig og av allmenn interesse. Meyer drømte om et bygg der kunsten kunne vises til et større publikum.

Hva samlet han?

Meyer fikk etter hvert en omfattende samling verk av den norske malerkunstens far J.C. Dahl og de tidligste norske malerne. Mot slutten av sitt liv konsentrerte han seg om å kjøpe verk av betydningsfulle samtidskunstnere.

I arbeidet med samlingen knyttet Meyer seg til gode rådgivere, blant dem kunstneren Erik Werenskiold. Han fikk også et personlig forhold til flere av kunstnerne han kjøpte inn fra, blant annet Gerhard Munthe, Harriet Backer og Edvard Munch.

Andre sentrale kunstnere i samlingen er Hans Gude, Christian Krohg, Frits Thaulow, Kitty Kielland og Nikolai Astrup, og de norske Matisse-elevene Henrik Sørensen og Jean Heiberg.

Maleriet Ved lampelys av Harriet Backer framstiller en kvinne som sitter ved et bord og leser i lyset fra en lampe

Harriet Backer: Ved lampelys (1890)

Maleriet Nigardsbreen av J.C. Dahl framstiller en blåhvit isbre i et norsk fjellandskap

J.C. Dahl: Nigardsbreen (1844)

Maleriet Bryllupstoget gjennom skogen framstiller et brudefølge med mange mennesker i lystig humør, på vei gjennom en skog

Adolph Tidemand: Bryllupstoget gjennom skogen (1873)

Maleriet Kvinnen av Edvard Munch framstiller tre kvinner, med en mannsfigur ytterst i bildet til høyre

Edvard Munch: Kvinnen i tre stadier / Woman (1894)

Rasmus Meyers samlinger stod for oss unge malere i en egen glans, som kunne sidestilles med et hvilket som helst museum […] Takket være en smidigere innkjøpsordning snappet Rasmus Meyer rett som det var de beste bilder for nesen på Nasjonalgalleriet og andre museer. Følgen var at vi måtte ty til ‘Rasmus Meyer’ for å få et fyldig inntrykk av enkelte kunstnere […] Jeg husker ikke når det var at jeg var i Bergen og fikk adgang til Rasmus Meyers samlinger. Man ble litt urolig for at en eller annen skulle sette en fyrstikk borti det gamle trehus, hvor store deler av den praktfulle Edv. Munch-samling var anbrakt på loftet på løse vegger på hengsler.

Jean Heiberg

Rasmus Meyer og Edvard Munch

Meyer var forholdsvis tidlig ute i sin interesse for Edvard Munch. Samlingen hans gir en enestående mulighet til å følge Munchs kunstneriske utvikling gjennom alle faser i kunstnerskapet.

Rasmus Meyer rakk å kjøpe 31 malerier, 104 grafiske verk og en tusjtegning av Munch.

I et brev til kunstneren i 1909 ga Meyer uttrykk for sin tilfredshet:

Et maleri av Edvard Munch av en kvinne som sitter på en stein på en strand, mens hun skuer mot venstre

Edvard Munch: Sommernatt. Inger på stranden / Summer Night. Inger on the Beach (1889)

Et maleri av Edvard Munch, som viser en mann sittende på en strand, mens han hviler hodet i den ene hånden

Edvard Munch: Melankoli / Melancholy (1894-96)

Et selvportrett av Edvard Munch, som viser maleren med ansiktet mot oss, malt i sterke farger.

Edvard Munch: Selvportrett / Self Portrait (1909)

Med det Kjøb, jeg dennegang har gjort og med de Billeder, jeg tidligere har af Dem, synes jeg at jeg maa ha naaet det Maal jeg har sat mig: At gi et fyldigt Billede af Deres Udvikling, saa at de, der vil studere Deres Kunst hos mig vil kunne følge den i alle dens Stadier.

Rasmus Meyer
Museet Rasmus Meyers sett forfra, i kveldslys

Foto: Dag Fosse / Kode

Tre barn sitter på en benk i museet Rasmus Meyer, med ryggen til, mens de betrakter malerier

Foto: Dag Fosse / Kode

En kvinne som peker mot et maleri, med et verk av J.C. Dahl i bakgrunnen

Foto: Dag Fosse / Kode

Den store donasjonen

Rasmus Meyer valgte å avslutte livet i 1916. Arvingene, barna Gerda og Finn Meyer, bestemte at samlingen skulle komme allmennheten til gode i tråd med farens planer.

I 1917 donerte de samlingen til Bergen kommune. Gavebrevet listet opp 818 kunstverk, hvorav 550 malerier, og mer enn hundre historiske møbler og interiørdeler.

De stilte som betingelse at samlingen skulle vises samlet og offentlig. Kommunen besluttet å bygge et offentlig museum til samlingen. I 1924 sto en ny museumsbygning klar ved Lille Lungegårdsvann, tegnet for Bergen by av Ole Landmark.

Bygningen er oppført i nybarokk stil. Rommene er omhyggelig tilpasset kunsten og de historiske interiørene som er utstilt.

Sort-hvitt fotografi som viser en kvinne som går foran museet Rasmus Meyer

Historisk foto fra Rasmus Meyers allé, udatert / Historical street view of Rasmus Meyers street, undated. Foto: Olai Schumann Olsen / Universitetsbiblioteket i Bergen

Det er snart 100 år siden museet som bærer Rasmus Meyers navn ble oppført.

Sort-hvitt foto fra et eldre interiør i museet Rasmus Meyer

Foto: Fra Kodes arkiv

Eldre fotografi som viser Munch-malerier i museet Rasmus Meyer

Arkivfoto fra samlingen / from the collections, 1924. Foto: ukjent /unknown.

Meyer var også utdannet gartner, med et stort parkanlegg på landstedet Åstveit i tillegg til en kunstferdig byhage i Fjellsiden. Han var særlig opptatt av tulipaner, som han dyrket i flere varianter i hagen sin.

Blomsten går igjen både i utsmykningene av kleberstein i museet, og i Hjørdis Landmarks posthume portrettmaleri av samleren.

Et portrett i helfigur av Rasmus Meyer, stående med en tulipan i hånden.

Hjørdis Landmark: Portrett av Rasmus Meyer / Portrait of Rasmus Meyer (1933)