Om samlingene
Sølvsamlingen
Brudekrone i delvis forgylt sølv av Jacob Christian Ravn, 1854. Foto: Dag Fosse / Kode
Kode forvalter den fremste sølvsamlingen i landet. Den består av flere tusen gjenstander som har kommet til museet gjennom 125 år.
Dette inkluderer korpus, bestikk, smykkekunst, drakttilbehør samt emaljearbeider.
Majoriteten av materialet er av bergensk opprinnelse, men museet har også betydelige arbeider fra øvrige byer i Norge og utlandet.
Kode har tidligere vist sølvsamlingen i en egen fast utstilling i Permanenten, som het Sølvskatten. Grunnet ombygging har sølvsamlingen vært utilgjengelig siden 2021.
Bergenssølvet på Kode
Helt siden Vestlandske Kunstindustrimuseums grunnleggelse i 1887 har sølv vært et prioritert innsamlingsområde ved museet.
På slutten av 1800-tallet hadde eldre sølvarbeider blitt populære suvenirer blant utenlandske turister, og mange gjenstander ble ført ut av landet. På bakgrunn av dette nedla museet en stor innsats for å sikre denne delen av norsk kulturarv for ettertiden.
Bergenssølvets unike posisjon skyldes at det kvalitativt og kvantitativt utmerker seg i det norske materialet. Omtrent halvparten av alt sølv fra laugstiden (1568 - cirka 1840) er av bergensk opprinnelse.
Siden renessansen har byen vært et viktig senter for produksjon av kunst- og bruksgjenstander i gull og sølv.
Det vitner om at Bergens gullsmedkunst var på et internasjonalt nivå i tider da det fantes lite annen kunst i Norge, og forteller om nære kulturelle forbindelseslinjer til det europeiske kontinentet.
På grunn av det unike materialet har Kode en stolt forskningstradisjon på sølv, og har blant annet utgitt standardverkene om Bergens gullsmedkunst i laugstiden (1957) og Bergens gullsmedkunst 1840-1940 (2001).
Sølvsamlingen har delvis blitt supplert gjennom innkjøp, men vi har også vært helt avhengig av velvilje fra private givere.
Eksempelvis donerte den bergenske mesenen Christian Sundt (1816-1901) betydningsfulle norske og utenlandske arbeider i museets første virkeår.
Denne linjen er også fulgt opp i nyere tid av blant andre forretningsmannen Christen Sveeaas, som deponerte en storslagen samling Bergenssølv i 2009.
Johs Albertssen. Drikkekanne. Bergen, 1620. Foto: Dag Fosse / Kode
Museet forvalter en rekke praktfulle drikkekanner fra renessansen og barokken. Disse ble brukt til å drikke øl i festlig lag, og kannene gikk gjerne på rundgang mellom gjestene. De er ofte dekorert med figurscener eller planteornamentikk i form av gravering eller driving, og utførelsen vitner om det høye håndverksmessige nivået som gullsmedene i Bergen holdt.
Hans Pettersen Blytt. Laugspokal. Bergen, 1771. Foto: Dag Fosse / Kode
En annen symboltung gjenstandsgruppe er laugspokalene. Laugene var faglige sammenslutninger av håndverkere, som hadde monopol på fremstilling og salg innenfor et bestemt geografisk område. Pokalene var en viktig del av laugets ritualer. De ble brukt ved store begivenheter, eksempelvis når nye medlemmer skulle innvies.
Andreas K. Sæbye: Kaffekanne / Coffee mug, Bergen, 1785. Foto: Dag Fosse / Kode
Fra 1700-tallet finnes det en rekke sølvgjenstander som er relatert til kaffe- og te. Dette var nye nytelsesdrikker som ble importert fra fjerne kontinenter, og revolusjonerte byens selskapsliv. Fra samme periode har man en stor samling snusdåser, luktevannshus og ur som var selvskrevent tilbehør for de kondisjonerte i samfunnet.
Marius Hammer. Skål. Bergen, ca. 1900. Foto: Dag Fosse / Kode
I årene rundt 1900 opplevde byen en ny blomstringstid. Dette er representert med en rekke arbeider i sølv og emalje av gullsmedfirma som Marius Hammer og Theodor Olsen, som laget monumentale praktstykker og bordsølv i dragestil og art nouveau, samt suvenirer for det utenlandske turistmarkedet.
Gullsmedene tok i bruk industrialismens produksjonsmetoder, og høstet stor anerkjennelse på utstillinger i Norge og utlandet. Deres arbeider bidro til å materialisere ideen om en særegen nasjonal identitet, hvor den norske kulturarven ble utgangspunkt for en ny og moderne formgivning.
Cornelius Belkin og ukjent gullsmed. Nautiluspokal. Nederland, 1650-1700. Foto: Dag Fosse / Kode
Sølvsamlingen inkluderer også flere utenlandske arbeider, som fungerer som referanseverk for det norske materialet. Blant høydepunktene finner vi to nautiluspokaler fra 1600-tallet, som består av sneglehuslignende blekksprutskall som er montert med sølv.
På Verdensutstillingen i Paris i 1900 ble det også foretatt en rekke innkjøp av kjente engelske og franske gullsmedfirma, blant annet av Maison Vever, Cardeilhac og Goldsmith’s & Silversmith’s Company.
Tone Vigeland: Armbånd i oksidert sølv (1992).
I de siste tiårene har museet særlig samlet arbeider av norske kunsthåndverkere, som bruker sølvet på nye og utradisjonelle måter. De kombinerer det med mindre edle materialer, samtidig som de spiller på metallets historiske tradisjoner.
I dag er det flere kunsthåndverkere som arbeider med smykkekunst og korpus i Norge, noe som resulterer i stadig nye inntak til samlingene våre.