Om formidlingstilbud
Hvordan skaper vi rom for barn på museum?
Foto: Thor Brødreskift
Hva er det som lokker en generasjon av heldigitale barn og unge til et kunstmuseum?
I 2025 deltok 16 445 personer under 18 år på våre aktiviteter i museet. Det tilsvarer ca. 30% av den unge befolkningen i Bergen, skriver direktør for formidling ved Kode, Siri Breistein.
Barn og unge er de mest hyppige kulturbrukerne i landet, og museer opplever nå en økende interesse hos de unge.
Mange unge bruker i dag kunst- og kultur som identitetsmarkør, og det er nærmest blitt trendy å samles på et kunstmuseum.
Men hva er det som lokker en generasjon av heldigitale barn og unge til et kunstmuseum?
Hvordan kan «stille» museumsrom være en interessant arena for unge som sjonglerer 24/7 på sosiale plattformer og i et virtuelt opplevelsesunivers som aldri holder stengt?
Siri Breistein (Foto: Frode Bakken).
Siri Breistein er direktør for formidling ved Kode. Her utenfor Kunstsatellitten på Sletten senter.
Et ansvar vi har og tar
Flere og flere oppdager at museene er mer enn oppbevaring av gjenstander – vi er en arena hvor ting skjer og hvor du kan være delaktig og kreativ.
Dette er ikke påstander, men levd virkelighet for oss som jobber på museet:
Vi møter rett og slett flere unge enn før som søker til våre ulike formidlingstilbud, og som oppdager museet også som en sosial arena.
På Kode opplevde vi at 16 445 personer under 18 år tok del i programmene våre gjennom 2025. Det tilsvarer rundt 30% av den unge befolkingen i Bergen!
Dette håper vi er resultatet av at formidlingstilbudet på Kode lenge har vært innrettet mot å ta vare på den yngste generasjonen av museumsbrukerne, og hvor skoleelever på museer er en prioritert målgruppe.
Samtidig skyldes oppblomstringen av unge kulturinteresserte også at Den Kulturelle Skolesekken (DKS) har spilt en avgjørende rolle med å vekke kulturinteresse hos en helt ny generasjon.
Vi tilrettelegger for et mangfoldig skole- og familietilbud som ikke kjører på autopilot og monologer, men som er dialogbasert, interaktivt og taktilt.
Gjennom blant annet møter med Edvard Munch får skolebarn utforske hva følelser er og hvordan de påvirker oss – og utvider ikke bare forståelsen av kunsten på veggen, men også om sin egen identitet og samspill med andre.
Vi samarbeider også med byens frie kunstnere for å skape nye forbindelser og utvide inngangen til kunstopplevelsen.
I familieforestillingen Tonestille kobler vi visuell kunst, musikk og bevegelse, til glede for store og små.
Vi tar på alvor at barn og unge ønsker seg medvirkning, interaksjon og samskapning.
Det siste året har Kode åpnet opp for flere verksteder og satsninger rettet direkte mot unge, som søker etter kreative fellesskap og taktile muligheter.
Gjennom formidling rettet mot barn og unge, møter vi unge som ønsker å bli involvert, lyttet til og oppleve mestringsfølelse.
Derfor er også undervisningstilbudet på Kode basert på ytring og meningsutveksling.
I fjor hadde vi blant annet 500 ungdomsskoleelever på besøk på Siljustøl, for å lage et felles kunstverk om ytringsfrihet og sensur, krig og fred (se video under).
Vi tar også et reelt ansvar for å gi unge analytiske og kritiske ferdigheter. Kode Akademi er en nysatsning som gir unge et praktisk og kreativt treningsrom som involverer presentasjon, stemmetrening, bildeanalyse og kunstoppdagelser.
På denne måten utøver museet en vesentlig samfunnsrolle som demokratibygger.
Læring til å ta og føle på
Vi møter unge bergensere på museene våre hver eneste dag, med barnehagen, skoleklassen eller familien. I disse møtene opplever vi at empati og innlevelse, følelser og assosiasjoner vekkes til live.
«Slik har jeg aldri sett hen før»!
Dette er en hyppig tilbakemelding fra lærere og foreldre, forundret over å oppleve at en ung stemme plutselig trer frem og er delaktig.
Kode har en over 200 år lang historie. Vi som jobber her opplever nå at museene er viktigere for folk i byen vår enn noen gang.
Vi arbeider med å skape analoge menneskemøter, på sosiale og ikke-kommersielle møteplasser, som stimulerer til kreativitet og kritisk tenkning.
Museene kan vise oss hvem vi er og hvor vi kommer fra, og hvordan mening oppstår og kommer til uttrykk når vi spiller på lag med andres opplevelser og perspektiver.
Det er ansvaret vårt å gi byens barn og unge tilgang til alt dette.
Derfor jobber vi med å hele tiden utvikle tilbudet vårt for barn og unge, og nå ut til flere.
Derfor er det også gratis for alle under 18 år å besøke Kode, enten med skole, familie eller på egen hånd – og derfor lanserer vi nå et eget gratis Kodepass til barn som skal inspirere dem til å begi seg ut på nye kunstreiser sammen med oss.
Foto: Thor Brødreskift
Tilbudene våre er gjerne felles møteplasser for barn og voksne, sammen.
Foto: Thor Brødreskift
Foto: Thor Brødreskift
Museene er arenaer som skaper tillit og tilhørighet.
Dette er ikke bare «store ord», men en levd virkelighet for oss som jobber her – og for barna som besøker oss, hver dag.
Mer enn noen gang opplever vi som kunstformidlere at behovet for analoge møter, for sanselig og taktilt nærvær er en tiltrekningskraft, og vi innretter tilbudene våre etter denne kraften.
«Dette har jeg aldri gjort før!», utbrøt en ung deltaker på trykkeverksted på Kodes Kunstsatellitt på Sletten kjøpesenter, et tiltak som sprer kreativitet og samskapning ut til et helt lokalsamfunn.
Kunstrommet gir barn muligheten til å oppleve levende kunnskapsformidling, til å føle og assosiere og komme i berøring med seg selv og sin omverden. Her kobles lek og sanselighet med kunnskap og læring.
Kunsten skaper rom hvor spørsmål ikke utløser fasitsvar, men hvor samtalene fører til nye oppdagelser om seg selv og andre.
Vi bygger fellesskap gjennom historiene som formidles, og til en virkelighet som er gjenkjennelig, konkret og faktabasert.
Slik knytter museene oss sammen.
Møter mellom barn og kunst, i og utenfor museene! Her fra Kunstsatellitten vår på Sletten senter, på Harald Sæveruds komponisthjem Siljustøl, og fra Rasmus Meyer.
Konsert for barn på Siljustøl. Foto: Dag Fosse
Foto: Thor Brødreskift