Fra festargull til arvesølv

Som små malerier er de bevart, de emaljerte gullåsene fra 1650-1750.

De viser vanligviset bibelsk eller allegorisk motiv, og varpopulære gaver til forlovelse og ekteskap. Derfor er de ofte omtalt som «festargull».

Emaljelåsene var festet til flere rader med gullenker. Som halskjeder ble emaljelåsen brukt i nakken, og er derfor ikke synlig i portretter. Men som armbånd får de ofte prominent plassering i billedflaten og var et like synlig symbol på ekteskap som giftering. 

To vakre varianter er bevart i Kodes samlinger. Den ene er en emaljelås med bebudelsesscenen, med engelen til venstre og jomfru Maria til høyre.

Gullkjedene er for lengst borte, derfor vet vi ikke om låsen ble brukt på et armbånd eller halskjede. Slik fremstår låsen som et lite maleri. Den er datert 1745, og laget av Bergens-gullsmeden Michael Hansen Blytt.

På halssmykket,som også er signert Michel Hansen Blytt,er også gullkjedene bevart. Låsen har motiv av «caritas», nestekjærlighet i form av kvinne omgitt av barn.

Flere låser med akkurat dette motivet er bevart i Norge; den eldste fra 1643, mens den nyeste er denne fra 1748. Hundre år skiller dem, og understreker hvor mye tradisjon som knyttet seg til smykketypen, til tross for at klesmoten endret seg mye i perioden.

Forglemmegei –mote eller dypere mening?

En rekke norske eller norskeide smykker på 1760-tallet viser små emaljerte forglemmegei, gjerne blå, av og til hvite eller rosa. Uansett farge kjennetegnes de på de femflikede bladene rundt en gul kjerne.

Blomstene kunne symbolisere en form for minne, for eksempel som innramming av miniatyrportretter av nære slektninger, eller i motiver med påskrift «erindring».

Men i andre sammenhenger ser de ut til å være et rent dekorativt element. Kanskje ble gull-øredobbene med forglemmegei og sorte steiner gittsom symbolsk gave til en utvalgt person?

Øredobbenes form kalles «girandole», og kjennetegnes av et dekorativt midtmotiv med tre eller flere dråpeformede anheng. Anhengene ville glitret ekstra fint i bevegelse, i skinnet fra levende lys.

I deler av Norge var det ikke uvanlig at det tradisjonelle folkedraktsølvet ble laget utenfor de store byene. Men for gullsmedene i Bergen var det en viktig del både av repertoaret og levebrødet. Dermed finner vi stempler fra bergenske gullsmeder på både søljer, brudekroner, knapper og draktspenner.

Søljer er en type utsmykket draktspenne som typisk holdt sammen skjorten i front. En søljetype som var mye brukt på Vestlandet er de såkalte «glibbsøljene».

De kjennetegnes av ansikter eller masker rundt den åpne midten med nål. Glibb betyr en menneske- eller dyremaske, og deble tillagt ulike beskyttende egenskaper, ikke ulikt de vesener og ansikter som vi finner på middelalderens kirker.

Noen ganger er maskene skjult under skålformede lauv, som i den avbildede søljen. Det er først når det ene lauvet mangler at selve ansiktet kommer frem. Søljen er stemplet med mestermerket til Jan Jansen Greve d.y. og datert 1844.