Lytt deg opp: Yukari Ohno på Troldhaugen

Yukari Ohno har markert seg som en fremragende og allsidig fiolinist på den internasjonale scenen.

Søndag 4. februar tar vi imot Ohno, som vant Prinsesse Astrid internasjonale musikkpris i Trondheim i 2021.

Her kan du se et klipp fra konkurransen:

Om programmet

Franz Schubert forsto i ung alder fiolinens muligheter gjennom å blant annet å spille sammen med sin storebror Ignaz eller gjennom familiens strykekvartett.

Gjennom tenårene skrev han flere strykekvartetter mens han i tyveårene fokuserte mer på fiolin og klaverduoer.

Et av de siste stykkene som Schubert skrev for fiolin og klaver var Rondo i B-moll for fiolin og klaver.

Verket ble inspirert av den bohemske virtuosen Josef Slavík. Slavík og Schubert var gode venner, og det følgende året dedikerte Schubert sin aller siste fiolin og klaverduo til nettopp Slavík.

Igor Stravinskys ballett Le baiser de la fée (inspirert av H.C. Andersens Isjomfruen) ble for første gang satt opp i 1928 i Paris, uten særlig omtale eller suksess.

Likevel ble deler av ballettens musikk fremført i regi av Ernest Ansermet i 1931. Dette motiverte Stravinsky til å transkribere nesten halve partituret for fiolin og klaver og publiserte det som «Divertimento».

Den rumenske komponisten George Enescu begynte tidlig å komponere for fiolin og klaver. Komponistens første substansielle verk for fiolin og klaver ble skrevet da han var fem år gammel.

Verket «Impromptu Concertant» reflekterer Enescus kjærlighet til folkelige melodier og rytmiske elementer. «Impromptu Concertant» viser en perfekt balanse mellom fiolinens lyriske stemme og det livlige pianospillet.

Komposisjonen demonstrerer også Enescus unike evne til å integrere tradisjonelle rumenske musikalske elementer på en forfriskende måte.

Det antas at Pyotr Ilyich Tchaikovsky skrev Valse-Scaherzo, op. 34 i løpet av januar-februar 1877. Verket nevnes nemlig i et brev mellom Tchaikovsky og fiolinisten Losif Kotek (som også var Tchaikovskys tidligere elev), som ble sendt februar 1877.

Tchaikovskys og Kotek er kjent for å ha hatt en svært nær relasjon til hverandre, som nok også var grunnen til hvorfor verket ble dedikert til nettopp Kotek.