Hopp til innholdet

Nyheter

Vi låner ut Munch og mer!

-

Skrevet av: Anette Basso

Edvard Munch: Morgen / Morning (1884)

Denne sommeren låner vi ut en rekke verk fra Rasmus Meyers samlinger til Blaafarveværket, i en stor jubileumsutstilling.

Hvordan er historien om Edvard Munchs «Morgen» koblet til det kjente museet i Buskerud?

Edvard Munchs «Morgen» (1884) har vanligvis sin faste plass i andre etasje i Rasmus Meyer.

«Morgen» regnes som Munchs første modne arbeid, og et hovedarbeid fra den da 20 år gamle kunstneren.

Nå er maleriet på reise og vi skal bli kjent med historien bak, som knytter motivet til Blaafarveværket.

Blaafarveværket er en tidligere norsk gruvebedrift i Åmot i Modum i Buskerud.

Verket utvant koboltmalm og brukte det til fremstilling av koboltblått. I dag er Blaafarveværket et kultur- og industrihistorisk friluftsmuseum og kunstgalleri.

I det følgende låner vi mye fra artikkelen «Da Edvard Munch besøkte Modum», skrevet av kurator Sverre Følstad ved Blaafarveværket i anledning utstillingen.

Thaulow og friluftsakademiet

Modum er et kjent sted for mange som er interesserte i norsk kunsthistorie.

Frits Thaulow tok initiativet til et friluftsakademi, en uformell malerskole eller en slags koloni, på Modum i begynnelsen av 1880-årene.

Her skulle det franskinspirerte og naturalistiske uttrykket perfeksjoneres!

Thaulow hadde sterke bånd til Modum også gjennom sin onkel, verks- og badelege Heinrich Arnold Thaulow.

Sommeren 1883 samlet Thaulow og en rekke yngre malere seg der, for å skildre Haugfossen, elven Simoa og områdene rundt. Fossen ga kraft til verket, og var avgjørende for Blaafarveværkets plassering.

Stedet ga Frits Thaulow fikk en kunstnerisk forløsning, og det var der han virkelig fant fram til vannet som motivkrets.

Munch drar til Modum

På Høstutstillingen i 1883 ble Modum et begrep, skriver Sverre Følstad.

Edvard Munch hadde ikke hatt tid til å være med den sommeren. Nå fikk mange av hans jevnaldrende oppmerksomhet for malerier som var malt der.

Følstad skriver at Munch hittil kanskje ikke helt hadde funnet det motivet som gav rom for at hans evner skulle bli nyttiggjort til det fulle.

Sommeren etter, i 1884, fant den unge kunstneren motivet sitt på Modum.

Et motiv som var «altfor vakkert» til at han kunne unngå å male det, selv om det var teknisk komplisert.

I et koboltblått værelse i byggmestergården på Blaafarveværket skildret Munch tjenestejenta Thora Dahlen, sittende på en seng.

Munch skrev følgende om bildet, som viser den 16 år gamle modellen fra Nymoen:

Jeg holder på med en pige. Ja du synes vel det er underlig at jeg igjen kommer med en pige i morgenstemning men motivet var alt for vakkert til at jeg kunde undlade at benytte det.Det er kort og godt en pige som er stået op af sit kydske leie og er ifærd med – siddende på sengekanten at trække på seg strømperne. – Sengen er hvidlig dertil kommer hvide lagener, hvid særk, natbord, hvidt betrukket, hvide gardiner samt blå væg. Det er farvevirkningen.

Edvard Munch
-

Edvard Munch: Morgen / Morning (1884)

Det var fargespillet som drev ham. Alt det hvite – den hvite sengen, de hvite lakenene, den hvite særken, det hvitkledde nattbordet og de hvite gardinene – stilt opp mot den intenst blå veggen.

Dette var «farvevirkningen» han måtte fange.

Tiden var knapp. Munch oppholdt seg kun fem uker på Modum, men han rakk akkurat å levere det ferdige verket til Høstutstillingen i 1884.

Sverre Følstad skriver at det kanskje er riktig å si at den unge Munchs bestrebelser nådde sin høyde og fullendelse ved oppholdet på Modum, at han nå mestret gjengivelsen av alt som øyet kan se.

«Morgen» kommer «hjem»

Bildet ble raskt sikret av Frits Thaulow. Etter Thaulows død i 1907 begynte bildet sin reise, og det havnet i hendene på Rasmus Meyer i Bergen.

Rasmus Meyer sikret at Kode i dag har en av verdens eldste og viktigste samlinger av Munch-verk.

Samlingen her i Bergen består av over 100 papirverk og 50 malerier.

Som et gjennombruddsverk for Munch er «Morgen» godt kjent, og maleriet har deltatt på viktige Munch-utstillinger utenfor Norges grenser.

I protokollene våre finner vi blant annet et utlån Berlin i 1927, til Venezia-biennalen i 1954, Guggenheim i 1965 og en rekke andre.

Etter en lang og internasjonal karriere, kommer nå bildet «hjem» til Blaafarveværket.

Stort utlån fra Kode

Nå skal det danne midtpunktet i en større utstilling av verk fra Kodes samling.

I utstillingen vises ikke bare et knippe hovedverker av Edvard Munch, men et generøst utvalg fra samlingen vår i Rasmus Meyer.

Publikum som besøker Blaafarveværket i sommer kan oppleve 65 arbeider av blant andre Christian Krohg, Harriet Backer, J.C. Dahl, Theodor Kittelsen og Erik Werenskiold.

Du kan lese mer om utstillingen her.

Verkene fra Bergen er på utlån til 4. oktober, og vi gleder oss over samarbeidet!

-

Christian Krohg: Sovende mor / Sleeping Mother (1883)

Noen av høydepunktene fra samlingen vår skal nå lånes ut til Blaafarveværkets jubileumsutstilling!

-

J.C. Dahl: Bjerk i storm / Birch Tree in a Storm (1849)

-

Harriet Backer: Ved lampelys / By the lamp light (1890). Kode Bergen Art Museum.

-

Kitty Kielland: Interiør med to kvinner / Interior with Two Women (udatert)

Les også